Francisco de Goya (1746–1828).
Olje på lerret, 255 x 154 cm, Museo del Prado, Madrid.

Spansk titel: Cristo crucificado.

Prosessen mot, og korsfestelsen av Jesus er omtalt i alle de kanoniske evangelier, her etter Marcus 15, 1-39 (DNB 1930):

Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus. Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.

Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham. Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig! Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.

Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om. Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret; og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre. Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri? For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham. Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.

Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge? De ropte igjen: Korsfest ham! Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!

Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes. Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen, og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham, og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham. Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham. Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.

Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet, og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke. Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få. Det var den tredje time da de korsfestet ham. Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.

Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side; og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn. Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager! frels dig selv og stig ned av korset!

Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo’i! Elo’i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!

Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned! Men Jesus ropte med høi røst og utåndet. Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.

Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!.

Evangelisten har i dette kapitlet lagt inn referanser til flere steder i Tanakh, i Tredje Moseboks 16. kapitel finner vi instruksen om Yom Kippur-offeret og de to geitebukker, den ene skulle slaktes på alteret og den andre slippes ut i villmarken, til Esaias’ 53. kapitel om den lidende tjener som ble regnet som ugjerningsmann, og til Salme 22.

Det virker innlysende at Goya her har hentet inspirasjon fra Diego Velázquez (1599–1660) versjon fra c.1632, også i Prado.