Stortingsrepresentant Carl I. Hagen (FrP) stilte onsdag næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) et skriftlig spørsmål om hvorfor det ikke innføres en makspris på 50 øre pr. kilowattime for norske forbrukere. I dette spørsmålet kritiserer Hagen Konkurransetilsynet for å ha sovet i timen, men den kritikken kunne også gjelde de norske hovedstrømsmediene.

En ting er at alle, sikkert også Hagen selv, vet at dette spørsmålet dessverre ikke vil få noen praktiske konsekvenser, fordi hverken næringsministeren eller det parlamentariske flertallet av Ap og Sp bryr seg katta om å gjøre noe med strømprisene for «vanlige folk».

Likevel er det forstemmende å se hvor likegyldig norske medier opptrer i en sak som berører så mange. Selv ble jeg oppmerksom på spørsmålet via Facebook, der Hagen har delt spørsmålet med sine 42.000 følgere. Så langt har innlegget blitt likt av over fem og et halvt tusen, og det er delt mer enn 1200 ganger. Med forbehold om at Hagen ikke er silt vekk av søkemotorer som Google, har ingen norske medier funnet det bryet verdt å skrive om, langt mindre følge opp, Hagens relevante spørsmål.

Hagen mener et slikt pristak på 50 øre/kWh kan innføres med hjemmel i Lov om pristiltak, og på Stortingets sider kan folk som ikke har eller vil benytte Facebook, lese spørsmålet Carl I. Hagen sendte til næringsministeren.

Hva er årsaken til at Konkurransetilsynet ikke har kontrollert og anmeldt strømselskaper for brudd på § 2 i Lov om pristiltak som lyder slik i første setning: «Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige», når det er Konkurransetilsynet som i § 3 er gitt oppgaven med å kontrollere at § 2 overholdes?

I tråd med parlamentarisk praksis, som Hagen har mer enn noen annen av, følges spørsmålet opp med en begrunnelse:

Produksjonskostnadene for strøm i de norske produksjonsselskaper varierer vel mellom 10 øre til kanskje 30 øre pr. kwt. Allikevel har salgsprisen til forbrukere og bedrifter vært på både 3 kr og av og til over 5 kr pr. kWt.
Slike priser er helt klart meget urimelige og derfor i strid med ledd én i § 2 i Pristiltaksloven, som lyder slik:

«Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige. Heller ikke må det kreves, avtales eller opprettholde forretningsvilkår som virker urimelige overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser.»

De skyhøye priser som nå har vært praktisert lenge, må ansees som både urimelige og også åpenbart være i strid med allmenne interesser når selv den nåværende fiendtlig innstilte regjering overfor vanlige folk har blitt tvunget til å innføre en strømstøtte til husholdningene for priser over 70 øre pr. kwt. Det er åpenbart at når fattigdommen i Norge vokser som følge av de skyhøye strømpriser i tillegg til høye drivstoffpriser og matpriser m.m., så er det i strid med allmenne interesser og også åpenbart urimelig med slike skyhøye overskudd som nå eksisterer.

Konkurransetilsynet og dets ledelse må ha sovet i timen når det ikke har reagert i henhold til sin plikt i § 3 i pristiltaksloven.
Som ansvarlig statsråd for tilsynet bør derfor næringsministeren forklare hvorfor han ikke har instruert tilsynet om å gjøre sin lovpålagte oppgave, samt redegjøre for hva han vil foreta seg for å sørge for at pristiltakslovens bestemmelser blir håndhevet.

Spørsmålet er så langt ikke besvart, men ha ikke forhåpninger om at det vil bety noe som helst for oss vanlige norske strømforbrukere.

Kjøp bøker fra Document i julegave til deg selv eller til folk som trenger litt påfyll av åndelig føde!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!