Socialdemokraternas ungdomsforbund SSU deltar i den pågående valgkampen for å få unge svensker til å avgi sine stemmer på moderpartiet. Siden den er rettet spesielt mot unge velgere, foregår en viktig del av kampanjen i sosiale medier, men i videoene som er lagt ut på TikTok, har SSU valgt å titulere statsminister Magdalena Andersson på en uventet måte. Oppfordringen fra ungdomsforeningen lyder: «Rösta på mamma!»

«Stem på mor»? Valget av vokabular er trolig SSU:s forsøk på å lage en humoristisk hentydning til begrepet «landsfar» i stedet for bare å endre kjønn og kalle statsministeren «landsmor». Men er det vellykket? Vel, det kommer an på.

Bortsett fra at det er mulig å stille spørsmål ved verdigheten ved å kalle en statsminister «mor», dukker det raskt opp en rekke urovekkende spørsmål: I hvilke andre sammenhenger er ledere sammenlignet med foreldre? Er det vanlig innen SSU å kalle statsministeren «mor»? Vet Magdalena Andersson om det – og har hun godkjent kampanjen? SSU nekter å gi noen svar på de spørsmålene, noe som lar feltet stå fritt for egne spekulasjoner og assosiasjoner.

Fullt klar over at jeg ikke tilhører kampanjens målgruppe, tillater jeg meg likevel å tenke litt over utformingen. Selv om de sosialdemokratiske statsrådene stort sett ikke utnevnes ut fra kompetanse, er det et veldig merkelig ordvalg som ikke hører hjemme i et politisk parti, enn si et parti som anser seg selv som statsbærende. Magdalena Andersson er landets statsminister, innehaver av landets høyeste politiske verv og til syvende og sist ansvarlig for politikken som føres. Hun er ikke svenskenes mor, som plukker opp skittentøyet vårt fra gulvet, lager frokosten vår og skrubber toalettet vårt.

Statsministeren er ikke mor til noen, bortsett fra sine egne barn. Så hvorfor brukes uttrykket? Et slikt språk virker både grenseløst og litt incestuøst i mine ører. Eller kanskje enda bedre: litt nordkoreansk og sekterisk?

Som religionsviter mistenker jeg at det er nettopp den sekteriske tenkningen innad i Socialdemokraterna som kampanjen avslører. En sekt trenger nemlig ikke nødvendigvis å være religiøs, den kan også ha ideologiske eller økonomiske særtrekk. Men det er fellesnevnere: Karakteristisk for sekten er at den krever lojalitet til egen gruppe og at medlemmet ikke må sette spørsmålstegn ved – og hvilken gruppe er sterkere enn ens egen familie, ledet av moren til alle barna..? «Nei, vi har ikke Den Kjære Lederen, men vi har mor…»

Psykoterapeut Helena Löfgren tilbrakte i ungdommen to år i en sekt i USA. Hun har skrevet flere bøker om sekter og påvirkning, og har forpliktet seg til å hjelpe mennesker ut av sektenes grep. Hun mener at sekter bruker ulike typer manipulasjon for å få kontroll over medlemmene, slik at de blir lojale og ikke stiller spørsmål – og i denne manipulasjonen inngår språk som en viktig byggestein. Språk bygger vår identitet, så hvilke ord oppfordres medlemmer til å bruke? Hva er normalisert i gruppen? Hvem heter hva? Med små, små skritt endres tankegangen til den enkelte i ønsket retning – og mest påvirkelige er barn og unge, det vil si selve gruppen som SSU:s kampanje retter seg mot.

– Manipulation sker inte med några stora steg. Många säger att manipulationen måste vara extraordinär, men det är den inte. Det är koncentrationen av manipulationstillfällen som är det, sier Helena Löfgren i et intervju med Göteborgs-Posten.

Psykologen Håkan Järvå er i et foredrag som er å finne på UR Play tydelig på at ingen slutter seg til en sekt, men til en gruppe. Individet ønsker å være en del av et fellesskap, tilhøre og ha en mening med livet. Ideologi er i utgangspunktet ikke så viktig, det kommer med tiden, når individet sakte har blitt sosialisert inn i gruppen.  Järvå mener at det som kjennetegner en sekt er at man må inngå en samfunnskontrakt hvor individet gir fra seg makten over sitt eget liv, for i stedet å få en følelse av tilhørighet i et tett sammensveiset fellesskap. Unge mellom 16 og 26 år er spesielt utsatt, ettersom folk er på sitt mest risikovillige da, samtidig som de er endringsbøyelige og ser etter nye sosiale nettverk.

For den unge som mangler gode, voksne forbilder eller som lever i dysfunksjonelle sammenhenger, blir gruppen en ny familie, den opplevde gode konteksten som gir mening til tilværelsen og som samler seg om en omsorgsfull leder. En mor.

Så selvfølgelig kan man le av oppfordringen om å «stemme på mor», men ordvalget kan samtidig tolkes som et bekymringsfullt tegn på at partiet bevisst og aktivt bruker sekterisk manipulasjon for å gjøre unge og sårbare mennesker til lojale og jeg-svake partimedlemmer.

Spørsmålene står i kø: Identifiserer Socialdemokraterna og partiets ungdomsforbund seg som «én stor familie», i den grad at de blir ledet av en felles matriark? Hvordan ser de i så fall på alle de andre, de som ikke tilhører deres egen familie, men til en annen klan? Er det politiske blodet tykkere enn vann i krisene som vi vet venter Sverige? Skal «mor» passe barna sine, men ikke andres unger? Vil vi virkelig at Sverige skal ledes av en kvinne som er komfortabel med å bli fremstilt som partimedlemmenes mor? Hvordan blir den unge personen som lærer å betrakte, og snakke om, en politisk leder som sin forelder manipulert? Og er alt dette et tegn på at Socialdemokraterna ikke bare skal betraktes som et politisk parti, men også som en ideologisk sekt?

Så mange spørsmål, så få svar. Men om to uker er det valg, og da får vi se om «mor» kan fortsette å lede Sverige, og i hvilken retning hun i så fall leder barna sine. Inntil da fortsetter kampanjen.

Document har tatt kontakt med SSU for å få svar på hvorfor de valgte å titulere statsministeren som «mor» og om Magdalena Andersson har godkjent initiativet. SSU har imidlertid valgt å ikke svare på spørsmålene, men bekrefter at TikTok-kontoen er deres offisielle.