Arthur Rubinsteins tolkning av mazurkaen i a-moll, op. 17. nr. 3, har så mange subtile følelsesskift at jeg har gitt opp å analysere den, men bare nyter.

Logg inn for å lese videre (abonnenter).

Støtt uavhengige nyheter!

Bli abonnent

Pluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.

Les også