Rembrandt, «Kong Belsasars festmåltid». Etter Daniels bok, kapittel 5, der Daniel tyder skriften på veggen for kongen: Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. Du er veid og funnet for lett.

Fire megatrender bidrar til at Vesten mister grepet om verden, hevder Sunday Telegraph-redaktør Allister Heath: Frem­veksten av ikke-demokratisk kapitalisme, misbruk av teknologi, klima­politiske null­visjoner og woke-ideologiens kamp mot vestlige verdier.

Analyser av Vestens tilbakegang handler ofte om generelle betraktninger over demografi, økonomi eller åndelige kriser, men i en kronikk i The Telegraph den 25. august skrider den konservative redaktøren til verket med mer kirurgisk presisjon. Han identifiserer altså disse fire samvirkende faktorene, der bare en av dem er ekstern, og tre er interne.

Allister Heath. Foto: Policy Exchange / Wikimedia Commons.

Heath konstaterer innledningsvis at troen på Vestens triumftog gjennom verden har tatt slutt:

It used to be believed that the entire world would converge voluntarily on a Western model. We would wear the same clothes, drive the same cars and eat at McDonald’s. Capitalism would lead to the universal adoption of democracy, human rights and secularism, buttressed by institutions such as the UN: this Hegelian version of history was as deluded as the Marxist nonsense it replaced.

En rekke intellektuelle bommerter lå til grunn for denne illusjonen, mener han, ikke minst en fornektelse av Vestens jødisk-kristne historie, der det ble tatt for gitt at kapitalismen ville skape frihet overalt hvor den vant frem i verden.

Den eksterne faktoren

Kineserne har bevist at kapitalismen og tyranniet kan sameksistere, skriver Heath.

The Western model can be disaggregated, as the Chinese have proved. Capitalism can easily coexist with tyranny; free markets don’t imply free speech. This means that the 21st century will be defined by a range of clashing civilisational models.

Nye land kan dermed bli rike uten samtidig å bli vestlige:

There will be China, of course, and India, but also Indonesia, Pakistan, Brazil and Nigeria as regional powers. Thanks to capitalism, they will become rich; but they won’t be Western.

De interne faktorene

Men det er ikke bare omverdenens styrke som er avgjørende, viktigst er kanskje egen indre svakhet, og en av dem følger av den grønne helveteslæren.

The next big change is that the West is no longer putting economic growth first, while the emerging empires are still desperate to get rich. America and Europe’s embrace of net zero is largely driven by altruism: its proponents believe that poorer countries will suffer greater harm from climate change than wealthier nations. Yet many of these same nations are planning to make the most of the West’s green turn to reinforce their own rise.

Denne selvskadingen er også egnet til å styrke Kina, bemerker Heath.

Også Vestens tradisjon for læring og fruktbar meningsutveksling står i fare for å avløses av aggressiv tribalisme, og trusselen forsterkes av teknologien, ikke minst de såkalt sosiale medier:

In the West, social media in particular has had a catastrophic, corrosive impact on attention spans, the quality of discourse and, paradoxically, the ability to think freely. Bullying and hate are the norm, squeezing out reason, kindness and support for free speech. It has dramatically exacerbated tribalism and extremism.

Det hele ledsages av en overvåkningsteknologi autoritære stater som Kina kan utnytte til sin fordel.

Endelig har mange i Vesten snudd ryggen til det som skapte vår sivilisasjon, skriver Heath.

Support for capitalism is dwindling at the very time when every other society has embraced it, and many would rather see mob rule than the rule of law. In the US, the young are less likely to support democratic values than the old. There is growing scepticism about reason and the pursuit of truth. Universities are going back to their obscurantist roots, putting identity politics before knowledge.

Woke-ideologien er på fremmarsj, og dette tankegodset er den største trusselen mot friheten siden kommunismen, konkluderer han.

Slutten på Vestens hegemoni

Bakteppet for Allister Heaths kronikk var Vestens kaotiske tilbaketrekning fra Afghanistan, og det var kanskje grunnen til at den skarpsindige analysen hans, som favnet langt bredere enn bare den situasjonen, ikke fikk oppmerksomheten den fortjente.

Sunday Telegraph-redaktøren mener at den ydmykende utmarsjen var et punktum for vestlig hegemoni:

In the coming years, there will be more Afghanistans: America may still boast the world’s most powerful army, but the West’s 320-year hegemony, which began when English GDP per capita finally overtook that of China’s Yangtze Delta in around 1700, is over.

Og det er i så fall stort sett ris til egen bak. Mens Afghanistan brenner, kan resten av verden le av vår dumskap, konkluderer Heath.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂