Det slår meg at begrepet integrasjonsproblemer er en eufemisme som dekker over elitens egen skyld for at problemene vokser oss over hodet. En forsker skriver i Berlingske om en studie som viser at innvandrere fra MENA-landene har mer psykiske problemer og større forbruk av psykofarmaka.

Hvorfor? Svaret er nærliggende. Men blir ikke et bedre menneske av å vokse opp i et korrupt og voldelig samfunn. Innvandrerne tar disse psykiske problemene med til Vesten. Hva mer er: Jeg tror de også får psykiske problemer av paradoksene og selvmotsigelsene i vestlig kultur. En ekstrem hedonisme får det til å klikke for særlig unge som vokser opp med foreldrenes kultur hjemme og vestlig normløshet ute.

Det tror jeg er noe av grunnen til rettsvesenet behandler selv grove forbrytelser mildt når de begås av MENA-ungdom. De føler skyldfølelse.

Men hvor er empatien for den innfødte befolkningen? Den ser vi lite til, som Øyvind Thuestad er inne på. Vi tas for gitt.

Hvis eliten turde å se sannheten i hvitøyet ville den se skriften på veggen: -Dette går ikke.

Men i stedet for å ta ansvaret sender de det videre til nestemann, og slik fortsetter det. Alle forstår at en dag stopper spillet opp. Noen vil avbryte det og det skjer ikke på en pen måte.

Sverige er et forvarsel.

Les også