For noen uker siden begynte jeg å presentere to versjoner av samme verk rett etter hverandre. Nå er det Beethovens korfantasi, op. 80, som står for tur. Vi har nylig hørt Martha Argerich, Seiji Ozawa og det japanske Saito Kinen-festivalorkestret tolke verket. I dag er Alice Sara Ott solist med det franske Insula-orkestret, Accentus-koret og Laurence Equilbey. Her benyttes bare historisk korrekte instrumenter (også klaveret), og begge ensemblene er permantente og består av musikere og sangere håndplukket av Equilbey og som har arbeidet sammen i årevis. Både lyden og kvaliteten på samspillet er dermed helt annerledes. Jeg elsker begge versjonene, og setter pris på begges særegenheter. Hva synes dere?

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.