Al Bayt Stadium, en av World Cup-stadionene i 2022, i Al Khor, rundt 50 kilometer (30 miles) nord for Doha, Qatar. Al Bayt har plass til 60.000 tilskuere. Foto: Hassan Ammar/AP/NTB

Norges Fotballforbund skal på et ekstraordinært forbundsting 20. juni ta stilling til et forslag om å boikotte neste års fotball-VM i Qatar, som skal spilles oppunder jul.

Spørsmålet er imidlertid allerede avgjort. Fotballandslaget har i de tre nylige kvalifiseringskampene sørget for resultater som gjør at Norge ikke klarer å kvalifisere seg for sluttspillet ved Persiabukta. Skulle vi hatt noen mulighet, måtte vi slått Tyrkia. Det gjorde landslaget ikke, men demonstrerte en urovekkende underlegenhet. Tyrkia spilte fotball. Hva Norge forsøkte, er vi mer usikker på. Når spillerne var mer opptatt av markeringer før kampen enn under kampen, var resultatet gitt.

Norge vant riktignok to av tre kamper, men det var mot to svake lag. Mangelen på tempo, struktur, beslutningskraft og synlig spillemønster gir små forhåpninger. Det er bare puljevinneren som går direkte til VM. En del av toerne skal i omspill om to plasser fra Europa. Hvis Norge skal klare dét, må laget beseire Tyrkia i Tyrkia (Gud hjelpe oss!), slå Nederland to ganger og vinne resten av de øvrige kampene. Den som tror at dette er mulig, bør oppsøke lege. Vi har et par passende diagnoser å foreslå.

Selv om landslaget selv allerede har avgjort saken, vil forbundstinget bli holdt. Utfallet av saken er ikke godt å forutsi.

La det være klart: Gjestearbeidere som jobber med å ferdigstille fotballstadionene i Qatar, har arbeidsforhold som ikke tilfredsstiller europeiske normer. Om forholdene er verre og dødeligheten høyere enn blant sammenlignbare grupper i andre land, er derimot mer uklart.

Det er også uklart hva som ønskes oppnådd ved å boikotte VM-sluttspillet. Boikott og andre sanksjoner mot usympatiske land og regimer fører ytterst sjelden til noe. Norsk boikott vil ikke hindre Qatar i å gjennomføre mesterskapet. At det totalitære landet skulle endre behandlingen av gjestearbeidere som følge av at Norge boikotter VM-turneringen, er å drømme seg til en påvirkningsmakt Norge ikke er i nærheten av.

Vestlige lands boikott av sommer-OL i Moskva i 1980 som reaksjon på Sovjets militære innmarsj i Afghanistan, hadde knapt noen annen praktisk virkning enn at de beste utøverne ikke vant – fordi de i mange øvelser ikke deltok. Fire år senere slo boikotten tilbake ved at Sovjet-blokken boikottet sommer-OL i Los Angeles.

De som ivrer for boikott, bør også ha en strategi videre. Hva skjer når flomlysene slokkes i Qatar i desember neste år? Fellesforbundet, som fagorganiserer bygningsarbeidere i Norge, har vært i Qatar og sett at arbeidsforholdene for andre lands bygningsarbeidere er langt verre på andre anlegg enn der det bygges stadioner.

Hvis den vestlige verdens siviliserte normer skal legges til grunn, kan det ikke arrangeres internasjonale idrettsturneringer og mesterskap i muslimske land, ettersom menneskerettighetene brytes grusomt overalt hvor Muhammeds lære praktiseres. Muslimske land er antidemokratiske, kvinneundertrykkende, homofobe og avskyelige hva de fleste menneskerettigheter angår. Sånn sett kunne ikke VM i håndball for herrer ha vært avviklet i Egypt. Og hva med norsk deltakelse i vinter-OL i Beijing neste år – hensett på at diktaturet har minst en million mennesker i konsentrasjonsleir? 

Boikott er en rituell tilnærming hvor folk får uttrykke berettiget harme, men som ellers ikke gir resultater. Det gjør godt å gi uttrykk for oppdemmet raseri, men undertrykte gjestearbeidere får jo ikke noe bedre liv av den grunn.

Vedtak om VM-boikott har ikke noe virkelighetsnært og realitetsendrende ved seg – så meget mer som fotballandslaget allerede har tatt avgjørelsen.