Christine Mohn Den 16. januar 1938 spilte Benny Goodmans orkester i Carnegie Hall. Begivenheten var oppsiktsvekkende av to årsaker. For det første regnes konserten som begynnelsen på jazzens aksept som seriøs musikkform i bredere lag av befolkningen. For det andre var Goodman sterk motstander av segregasjonspolitikken, og hans orkester bestod av musikere med alle slags hudfarger; et slikt ensemble hadde ikke tidligere blitt sluppet inn i den musikalske finstuen. Konsertens høydepunkt, i alle fall i mine ører, er One o’clock jump, komponert av Count Basie året før.
