Kan vi tillate at norske skoger blir ødelagt for framtidens generasjoner? Skogsarbeidere for noen generasjoner siden spilte på lag med naturen. Det ser ikke ut til å være målet med «Klimakur 2030». Foto: Th. Skotaam / Aktuell / Scanpix.

Norske skoger har de siste årene blitt dynket med kunstgjødsel fra helikopter. Gjødsling med nitrogen i skogen kan utvikle farlige gasser, ødelegge mikroliv i skogbunnen og gi avrenning til kysten som kan føre til dødt hav, sier norske biologer som har advart mot dette tiltaket.

Så hvorfor i alle dager skal skogene våre dynges ned med kunstgjødsel? Kanskje er det ingen vei utenom. Velkommen til Solberg-regjeringens «Klimakur 2030», som ligger an til å bli en del av EUs «klimarammeverk» for 2030.

Fagfolk innen naturforskning er kritiske til EUs pålegg om gjødsling av skogen, det vil si nitrogentilførsel. Norsk institutt for naturforskning (NINA) advarer mot tiltaket i en rapport skrevet av sju ledende forskere allerede i 2016.

Tilførsel av nitrogen på natur er regnet som en av de største truslene i verden mot biologisk mangfold, sa forskningsleder ved Norsk institutt for naturforskning Per Arild Aarrestad, til NRK Midt-Norge.

Men regjeringen Solberg har ikke tatt hensyn til hva norske biologer sier. Det hadde allerede for fire år siden blitt gjødslet skog med helikopter i Norge, tilsvarende 1800 store fotballbaner.

I vinter mottok regjeringen rapporten «Klimakur 2030», som er utarbeidet av norske myndigheter og nå skal være ute på høring. Det er en rapport med tiltak for hvordan Norge kan kutte klimagassutslipp. Et av disse handler om norske skoger, der vi skal øke nettokarbonfangsten (forøvrig et merkelig uttrykk).

Heldigvis ser det ut til at forskere ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har mer bakkekontakt. De er nemlig kritiske til Klimakur 2030 sine teorier om CO2. I en lengre artikkel om hvordan norsk natur forsvinner slipper NRK nylig til et avsnitt med kritikk av Klimakur 2030.

De viser til en fersk rapport fra forskere ved NINA som sier at det et stort lager av karbon i norsk natur: 500 ganger mer enn Norges årlige menneskeskapte CO2-utslipp.

Det tyder vel på at vi har et godt fungerende økosystem i Norge?

I NINA-rapporten bemerkes store hull i kunnskaper om karbonfangst- og lagring i norske økosystemer i Klimakur 2030.

I verste fall kan man ødelegge for arter, økosystemer og naturlige CO2-lager, for å få fart i andre klimatiltak.

– Når klimabegrepet frikobles fra natur og miljø risikerer vi å skyte oss selv i foten, sier forskningssjef Kristin Thorsrud Teien.

Å la naturen være i fred er den billigste og mest effektive løsningen for å lagre og øke opptak av karbon, ifølge naturforskerne. Dette tar ikke Klimakur 2030 nok høyde for, mener de. Kanskje på tide å skrote den, da?

Det kan virke som Klimakur 2030 hverken handler om sunn fornuft eller miljøvern, hvis man ser bakom språksminken, men i stedet om økonomisk vinning på naturens bekostning, som vist i Michael Moores film Planet of the Humans.

Vindkraftutbyggingen er dessverre et godt eksempel på det, som vi kjenner altfor godt til. Miljøorganisasjonene burde ihvertfall ha fått med seg skadevirkningene, og forsvare norsk natur framfor økonomiske EU-interesser.

Burde ikke nettopp miljøvernorganisasjonene være de første til følge opp det Norsk Institutt for Naturforskning sier? Og hva med MDG? Et lite kurs i voksenopplæring hos NINA anbefales snarest.

Hva slags demokratisk prosess blir det omkring Klimakur 2030?

Prosessen blir formodentlig like demokratisk som innmeldingen av «klimamålene» til EU, som vi ikke engang er medlem i. Solberg har til og med akseptert at Norge skal straffes fra EU dersom vi ikke når kravet om 40 prosents utslippsreduksjon innen 2030. Er det noe sunn fornuft i dette?

Dersom ingen protesterer, vil det kjøres med full gass mot tiltakene i Klimakur 2030.

Våre skoger er pekt ut til å være arenaer for såkalt karbonfangst. I praksis betyr det at trær skal vokse mer og fortere. Det skal oppnås ved å tømme kunstgjødsel i urørt skogbunn. Sårbar skogbunn, burde vi kanskje si. Det nye sesamordet, for goodwill, åpne porter og lommebøker.

Forskningsleder Per Arild Aarrestad utdyper hvorfor kunstgjødsel i skogen er skadelig.

Han peker på en rekke årsaker til at man bør være skeptisk, blant annet at nitrogenet kan drepe soppene i jordsmonnet i skogen. De er viktige for C02-lagring. Var det ikke nettopp det kunstgjødsel skulle føre til? Og så viser biologene til at det motsatte kan skje?

De syv forskerne fra NINA som sto bak den første rapporten som advarer mot nitrogentilførsel i norske skoger, fikk også støtte av den kjente biologiprofessoren Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo.

Hessen peker i tillegg på faren for at det utvikles lystgass som vil påvirke klimaet til det verre, og sier problematikken med avrenning til kyst faktisk kan gi dødt hav.

Enda en fagmann som er bekymret for den den naturlige karbonlagringen ved å påføre kunstgjødsel, som angivelig skulle føre til det motsatte. Hvor er da logikken? Høyt nitrogennedfall kan også påvirke sammensetningen av planter i skogen, sier Hessen.

Med såpass faglig tyngde sammen med sunn fornuft er det opplagt for folk flest at man sprøyter ikke skogen med kunstgjødsel i tonnevis fra helikopter. Skogen har sitt naturlige økosystem som man bør være forsiktig med å tukle med.

Men Brussel ansporer til tiltak som ikke gagner naturen, men tvert i mot skader den. Hvordan kan dette selges inn som klimatiltak?

Kanskje fordi man fører folk bak lyset med ord som bærekraftig, miljøvennlig, karbonfangst. En farget retorikk får folk til å tro at det en holder på med, er positivt. Husk at de bruker reklamefolk til å selge inn budskap.

Mye tyder på at de som vil tjene mest på gjødsling av norske skoger, er kjemikalieindustrien, som er en en betydelig internasjonal aktør.

For at Solberg skal få gjennomført tiltakene hun har blitt enig med EU om, deler hun selvfølgelig ut penger til ønskede tiltak via Landbruksdepartementet.

Det kan tyde på at norske bønder, som er konstant presset økonomisk, har latt seg kjøpe opp med tilskudd og argumenter fra myndighetene om at kunstgjødsel i skogen skal være noe positivt. Det gir også større avkastning fra egen skog. Gulrot.

Kanskje også klapp for skulderen for å bidra til det globale miljøet som er et ledd i Klimakur 2030 med base i Paris-avtalen. Som forøvrig bør skrotes. Det har tidligere journalist i Finansavisen Kjell-Erik Eilertsen argumentert meget godt for i en kronikk i Aftenposten.

Hvordan begrunner myndighetene at at skogen skal gjødsles og at de overser advarsler fra forskere og biologer? Slik svarer byråkrater i Landbruks- og matdepartementet NRK Midt-Norge.

Miljødirektoratet sin rapport «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak – Egnede arealer og miljøkriterier» ligger til grunn for tiltaket om gjødsling av skog. Rapporten gir en omforent, faglig anbefaling av hvilke skogarealer som egner seg for målrettet gjødsling etter en avveining mellom hensynet til klima, naturmangfold og andre miljøverdier og næring.

Gir dette svaret mening? Ser ikke ut til at norske biologer er overbevist, ihvertfall. Det bør snart bli slutt på å utsette våre skogområder for ødeleggelse i klimakurens navn.

Vi har forøvrig et land som er i ferd med å gro igjen av skog. Det gir enda større grunn til å sette spørsmålstegn ved å tømme kunstgjødsel i skogene. Kanskje forrige generasjons skogsarbeidere visste best? De tok ut gamle trær og tynnet skogen. Skal tiltak som handler om norske skoger. komme som pålegg fra et EU som vi ikke er medlem i? Eller skal vi snart si fra om at vi vil bestemme i vårt eget land?

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 299 til 210 kroner!