Cemal Knudsen Yucel, Lily Bandehy og Halvor Fosli. Fotografier: Facebook.

Så dypt kan man synke at man går løs på en kvinne som Lily Bandehy. Med livet som innsats klarte hun å unnslippe det undertrykkende ayatolla-regimet. Bandehy er en reell flyktning, og har gjort alt venstresiden ønsker av en innvandrerkvinne.

Men venstresiden har forlatt sine egne idealer. Dette blir tydelig understreket ved at redaktøren i Utrop, som ser ut til å fronte islam og Klassekampens skribent, finner hverandre. De står skulder ved skulder i sin heksejakt på mennesker som ønsker likestilling, frihet og demokrati. Denne hatefulle kampen føres til overmål på skattebetalernes regning.

Klassekampen (KK) ved Åsa Brandvold og redaktøren i den såkalt flerkulturelle avisen Utrop, Majoran Vivekananthan, er skjønt enige om å henge ut Bandehy og leder for Ex-Muslims of Norway, Cemal Knudsen Yucel. Hverken KK eller Utrop unner Bandehy eller Knudsen Yucel en plass i UNE (Utlendingsnemda). Og enda mindre unner de dem det fordi de er foreslått av Human Rights Service (HRS).

Saken handler om at HRS, på lik linje med mange andre frivillige organisasjoner, kan foreslå hvem som skal sitte i Utlendingsnemda (UNE). UNE er klageorganet til Utlendingsdirektoratet (UDI), det vil si at hvis en klager på et vedtak gjort av UDI, så er UNE instansen som behandler klagen. UNE har 308 nemndmedlemmer, og HRS har anledning til å foreslå ti personer (2017). Justisdepartementet er den endelige instansen som oppnevner nemndmedlemmene, som sitter i fire år. Såvidt vi forstår, sitter det allerede flere muslimer i UNE.

Men når det gjelder forslag på Bandehy og Knudsen Yucel, finner redaktøren av Utrop det mulig å bruke tanks for å ta to fluer i en smekk. Han nekter seg ingenting, men presterer å henge ut Lily Bandehy som «rasismeanklaget», og Cemal Knudsen Yucel, som leder Ex-Muslims, er altså en som «truer religionsfriheten».

Forfatteren Halvor Fosli får gjennomgå av samme grunn: Han mener angivelig at hvite blir utsatt for et folkemord. Der Dagbladet satte tonen med spørsmålet «Blir vi utsatt for et hvitt folkemord?» som overskrift på Gunnar Thorenfeldts omtale av «Mot nasjonalt sammenbrudd», går altså Vivekananthan et skritt lenger. Problemet er at det er en løgn. Dette er hva Fosli skriver om saken:

Et ytterliggående eksempel på demografisk frykt, er en «teori» som kalles white genocide, forestillingen om at det foregår et folkemord på den hvite rasen. Denne forestillingen inngår i tankeuniverset til en rekke terrorister, da gjerne i diverse (antisemittiske) konspiratoriske utforminger. Eric Kaufmann drøfter forestillingen i Whiteshift, og gir den ikke-konspirative varianten delvis rett på noen punkter. Han mener det er udiskutabelt riktig at etniske minoriteter oppmuntres til å være stolte over sin identitet og ta vare på den, mens hvite ikke får lov til å være stolte over sin identitet.

Fosli fremhever Bandehy og Knudsen Yucel som eksemplariske innvandrere. Det gjør ikke Vivekananthan.

Iranske Lily Bandehy har integrert seg i Norge på en eksemplarisk måte. Til tross for en tøff hverdag som alenemor i et fremmed land, har hun stått på for å klare både jobb og utdanning. I tillegg kjemper hun for våre verdier, for likestilling, demokrati og frihet fra kvinneundertrykkende religion.

Hun har skrevet flere bøker, og har egen blogg. Hun er en av de viktigste kvinnelige innvandrerstemmene vi har. Og hun vet hva hun snakker om. Hun kjenner det religiøse diktaturet fra innsiden, på kroppen. Burde ikke det vekke til en smule ydmykelse, Klassekampen?

Hvordan kan man prestere å trekke en slik kvinne ned i søla? Nå er det på tide at venstresiden går i seg sjøl og ser på hva de holder på med.

Venstresiden ønsker ikke lenger frihet for kvinner, likestilling eller demokrati. De har derimot konvertert til islam. De ønsker at kvinner skal dekke seg til. Det ser vi blant annet når Lysbakken er stolt over å bringe den første hijab-kvinnen til Stortinget. Venstresiden ser gjennom fingrene med alt som handler om politisk islam, fra sharia til barne-hijab.

Cemal Knudsen Yucel, som er flyktning fra Tyrkia, uttrykte det på den beste måten da jeg hørte ham i sommer: «I Norge er venstresiden høyre, og høyresiden er venstre, hvis man sammenligner med Tyrkia.»

Smak på den, venstresiden. Dere er ikke lenger trofaste mot deres egne idealer. Dere står igjen på perrongen. Men dere har latt dere oppsluke i en kulturrelativisme der alt er greit – også aksept av at kvinnekroppen er syndig og må dekkes til fra topp til tå.

Ville det ikke være betimelig at Klassekampen som mottar 45 millioner kroner i året i pressestøtte, skriver litt om hvor mange jenter i Norge som blir omskåret i løpet av sommerferien? Lage flere reportasjer om barnebruder, tvangsekteskap og æresvold? Og om barn ført ut av Norge mot sin vilje. Og konfrontere politikere med alt dette.

Med venstresidens barnslige toleranse for absolutt alt mulig omfavner dere til og med en voldelig ideologi og har inngått sharia-ekteskap med denne. Det var altså venstresiden som gikk i bresjen for å brenne bh-er i sin tid, for at kvinner skulle bestemme over egen kropp og for få has på kristen-Norge. Hvordan kan dere da støtte opp om en voldelig, totalitær, kvinneundertrykkende religion som islam?

Mens de som kjemper for de opprinnelige venstressideidealene som Lily Bandehy og Cemal Knutsen Yucel, henger dere ut.

Skam dere!

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!