Nytt

– I dag starter en ny æra for norsk ruspolitikk, sier Venstre-leder Trine Skei Grande om rusreformutvalgets forslag. En reform fra straff til hjelp i rusomsorgen er blant Venstres viktigste seirer i regjeringen. Arkivfoto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

Det hjelper ikke å straffe rusmisbrukere, mener rusreformutvalget, som vil gi hjelp isteden. En ny æra for norsk ruspolitikk, sier Venstre.

– Dette er en stor og viktig reform og et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk, fastslo helseminister Bent Høie (H) da han mottok forslagene fra det regjeringsoppnevnte rusreformutvalget torsdag.

Utvalget foreslår å gå bort fra å anmelde og straffeforfølge personer som blir tatt med brukerdoser med narkotika på seg. Isteden skal de bli pålagt et møte med hjelpetjenesten i kommunen med tilbud om frivillig hjelp og behandling. Det blir imidlertid ingen sanksjoner dersom man ikke møter opp.

– Vi skal møte mennesker på en annen måte enn før. Vi går fra straff til helsehjelp, sier helseminister Bent Høie.

– Ny æra

En rusreform er blant Venstres store seirer i regjeringsplattformen. Venstre-leder Trine Skei Grande kaller reformen «den viktigste sosialpolitiske reform i moderne historie».

– I dag starter en ny æra for norsk ruspolitikk. Utvalget har levert en krystallklar faglig anbefaling: Å straffe rusavhengige fører ingenting godt med seg. Nå må vi heller rette innsatsen mot helsehjelp for dem som trenger det, sier hun.

Forslagene skal nå ut på høring. Høie sier han har ambisjoner om at rusreformen skal gjennomføres i løpet av inneværende stortingsperiode.

– Ingen legalisering

Helseministeren understreker at forslagene til utvalget ikke innebærer en legalisering av narkotika. Politiet skal fortsatte beslaglegge og reagere på narkotikabruk. Det skal fortsatt være forbudt å selge narkotika.

Utvalget har skissert et forslag for hvor store mengder av de ulike narkotiske stoffene man kan bli tatt med, uten å bli straffet. Dette etter å ha gjort undersøkelser om hva som er vanlig forbruk per døgn.

Utvalgets flertall foreslår blant annet å sette grensen på 5 gram heroin, kokain og amfetamin, 15 gram cannabis og 2 kilo khat. Et mindretall ønsker betydelig mindre doser.

– Hvis man skal avkriminalisere narkotika, må grenseverdiene være høye nok til at det ikke gjøres umulig å være bruker uten å bli straffet for besittelse, uttalte utvalgsleder Runar Torgersen under fremleggelsen.

Politiet uenig

Politidirektoratets representant i utvalget, Rune Solberg Swahn, har tatt dissens til forslagene. Han ønsker å beholde dagens modell for straff for andre enn de tyngste rusmisbrukerne.

Også politidirektør Benedicte Bjørnland har i forkant av utvalgets forslag uttrykt bekymring for avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

Reaksjonene på forslaget er delte. Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, vender tommelen ned.

– Dette er et forslag til reform vi ikke kan støtte. Det er altfor svakt på forebyggingssiden, sier generalsekretær Pernille Huseby.

SV og MDG positive

KrF er bekymret for at utvalget har hatt for mye oppmerksomhet rettet mot dem med tung rusavhengighet.

– En rusreform kan ikke utelukkende baseres på hensyn til kun de tyngste brukerne, da får vi tiltak som ikke nødvendigvis treffer godt hos andre brukergrupper. Det er viktig at rusreformen ikke bidrar til at flere blir rusavhengige. Vi er spesielt bekymret for de unge, sier KrFs helsepolitiske talsperson Geir Jørgen Bekkevold.

SV og Miljøpartiet De Grønne (MDG) roser forslagene, men SV sier de frykter motstand i politiet.

– Nå håper vi at politiet er med på å bidra til en kunnskapsbasert debatt og ikke undergraver dette med svakt begrunnede påstander slik som politidirektøren kom med tidligere denne uken, sier SVs justispolitiske talsperson Petter Eide.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Les også

Les også