Sakset/Fra hofta

Putin omgir seg med oligarker, og er selv en oligark. Ut fra det. i dag vet kan vi si at Hillary Clinton representerer en vestlig oligark: Makt utøves i det skjulte, og er unndratt demokratisk kontroll. Mediene spiller rollen som mørklegger og kritikk preller av. Bildet er tatt under APEC-toppmøtet i september 2012. Foto: Mikhail Metzel/Reuters/Scanpix

De siste førti år har verden sett en enestående vekst i velstand og fred. Det ser ut til at geopolitisk konkurranse er på full fart tilbake. Enda mer foruroligende er det at også i Vesten ser en elite ut til å etablere seg som trekker opp stigen etter seg.

Det kan bare bety at vi faller tilbake til et samfunn der eliten beholder mesteparten av verdiskapingen selv. Det vil kvele den kreativiteten som har vært drivkraften i den enestående veksten, skriver Douglas Carswell.

for the past forty years the world order has been extraordinarily benign. We have lived through – without always appreciating it – the greatest period of improvement in the condition of human kind ever.

Denne velstanden oppsto på 1500-tallet i Nederlandene, og forflyttet seg til Storbritannia. Nøkkelen var spesialisering og eksport.

The engine of all this progress is our ever-greater interdependence. From Europe to Asia to Africa, incomes have risen in countries as they have moved away from self-sufficiency, importing and exporting more. A process of specialisation and exchange that began in north western Europe in the sixteenth century – and which was within living memory regarded as being a distinctive characteristic of the Western world – has become a global phenomenon.

Modernitet har vært en forutsetning for å slippe løs de kreative kreftene: Modernitet tillater et brudd med tradisjonen og ordner verden på en måte som gjør den lettere å beherske.

Men må ser vi tegn at autokratier hevder seg og utfordrer demokratiene, og demokratiene er selv dominert av byråkrati og en administrativ stat som føler seg hevet over valg og vanlig folks meninger.

En forklaring er at et kompleks samfunn krever spesialkompetanse. De som besitter seg over kompetansen ser ned på vanlige mennesker og føler ikke de kan stoles på. Det er bare teknokratiet som kan styre.

Venstresiden er ikke lenger en kraft for fremskritt, men bruker klimasaken til å skaffe seg kontroll og påtvinge borgerne et grønt regime.

A radical Left now venerates redistributive exchange over free, and climate change is fast becoming an excuse to do things by design. If unchecked, this will serve as a pretext to put more power in the hands of small elites, which is what always ends up arresting human progress.

Dette er noe helt nytt.

Resultatet kan bli at eliten bruker opp befolkningens overskudd og fører til stagnasjon.

There are some disturbing signs.  Russia and Turkey are now essentially autocracies, with all the innovation-sapping implications. Chinese officials behave like Ming mandarins, imposing ever more arbitrary rules, which in time could have a significant impact on growth. But it’s what’s happening in the West that should alarm us most.

Europe is now clearly heading towards a system of technocracy, a tiny elite ordering the lives of 500 million Europeans by blueprint. The notion that Europe is democratic by default is starting to look like a polite post-war fiction. Maybe it was just Anglo-American arms that made things that way for a while: half a century on, Europe’s political tradition seems decidedly Habsburg.

Within Britain and America there is a growing insistence that we should order things by blueprint, too. A radical Left now venerates redistributive exchange over free, and climate change is fast becoming an excuse to do things by design. If unchecked, this will serve as a pretext to put more power in the hands of small elites, which is what always ends up arresting human progress.

 

Douglas Carswell’s book Progress Vs Parasites is published by Head of Zeus.

 

 

 

 

If history proves freedom enriches, EU oligarchs could impoverish a continent

Kjøp T-skjorten «kronisk norsk» fra Document her