Sakset/Fra hofta

Svært mange amerikanere som aldri har interessert seg for politikk og de rådende konsensus, har nå ‘kommet ut av boblen’ og begynt å interessere seg for politikk. Det kan de – eller vi – delvis takke fenomenet ‘Q’ for.

Den 28.10.2017 dukket det opp en melding på nettforumene 4chan og 8chan. Innlegget var titulert ‘Hillary Clinton Extradition’, og skulle bli det første av i skrivende stund 3310 innlegg, eller såkalte ‘drops’. Innlegget var skrevet av en bruker som ganske snart (fra drop nr. 64), skulle begynne å signere uttalelsene sine simpelthen med bokstaven Q. I dag opererer signaturen utelukkende på 8chan.

8chan er et såkalt imageboard, der brukere fra hele verden deler hva enn de har på hjertet, helt usensurert og anonymt. Å gi en redelig beskrivelse av forumet er en artikkel i seg selv, og siden jeg i dag har fokus på fenomenet Q, også kalt Qanon, får jeg henvise leserne til å søke mer informasjon selv. Vær dog OBS! 8chan er helt ufiltrert, og mye av dets innhold er ikke for sarte sjeler.

Man behøver imidlertid ikke oppsøke 8chan for å lese ‘Q-drops’. Nysgjerrige kan se samtlige innlegg på en helt harmløs nettside, qmap.pub. I tillegg finnes det mange blogger og vlogger som fortløpende tar for seg Qs uttalelser. Mer om dette senere.

Hvorfor skrive om denne Q, som da altså er en av hundretusenvis, om ikke millionvis av anonyme internasjonale brukere av et nokså kontroversielt nettforum?

Saken er at i USA har dette fenomenet tatt helt av! Tilhengerskaren bare vokser og vokser.

Hvem, hva, hæ? 

Kort fortalt er det i dag stor enighet blant de trofaste tilhengerne, at Q er et lite team av betrodde mennesker som jobber direkte med og rundt President Trump. Gjennom å legge igjen bread crumbs, brødsmuler ufullstendige og tidvis kryptisk formulerte setninger på nevnte nettforum, sendes signaler til patrioter over hele USA, og verden forøvrig, om hvordan det arbeides for å tømme sumpen («drain the swamp»), det vil si ødelegge den såkalte «Deep State» man mener har kuppet og styrt USA i en årrekke.

En annen funksjon skal være å ‘finte ut’ nettopp denne dypstaten og dermed tvinge den til å gjøre feil og slik bidra til å avsløre og ødelegge seg selv.

Alle med internettilgang kan i utgangspunktet koble seg opp og utgi seg for å være Q, men ved bruk av forskjellige koder og andre indentifikasjonsmetoder, har man angivelig identifisert én kilde, og denne følges som sagt tett av et stort antall tilhengere. De fleste er hardbarkede Trump-supportere, og de sprer budskapet om Q-teamet og dets virke ved alt fra å promotere på nett, lage effekter som t-skjorter, flagg, osv, til å la seg avbilde med og spre disse.

Hovedstrømsmediene: – Konspirasjonsteori! 

Da Qanon etterhvert begynte å bli kjent utenfor internettets særere chattekanaler, begynte massemediene å ta fenomenet for seg. Beskyldningene om konspirasjonsteori har siden den gang tiltatt i styrke, og amerikanske medier bruker i dag hard skyts og store ressurser på å forsøke å diskreditere det som etter hvert begynner å bli en bevegelse. I Norge har Aftenposten og Dagbladet omtalt fenomenet, også utelukkende som en konspirasjonsteori.

President Trump på sin side har aldri direkte referert til Q, men ved flere anledninger har han retweetet kvitter fra kjente og innbitte ‘Q-believers’. På flere av sine folkemøter skal han ha anerkjent frammøtte med Q-effekter, ved å peke i retning disse. Ved minst én anledning er han i tillegg filmet i dét han går på scenen og tegner bokstaven Q i luften, innen han begynner å tale. Han har også invitert ‘YouTuberen’ Lionel Lebron til Det ovale kontor for et møte. Lebron er kjent som en ivrig promotor av Q-teorien.

Kampen om sannheten

Det er alltid interessant å følge kampen om sannheten. For en norsk skribent med laptop, en passe treg internettlinje og et begrenset kjennskap til amerikansk politikk, er det sannelig ikke godt å si hva en skal tro. Å blankt avfeie noe som konspirasjon ligger ikke for denne skribenten. Når store bautaer av noen mediehus går så til de grader i strupen på en gruppe datanerder som danner en følgerskare gjennom pratekanaler på internett, begynner naturligvis alarmklokkene å ringe.

Hadde de angrepet ‘flat eartherne’ på samme måte, skulle jeg saktens begynt å stille spørsmål ved om jorda var rund også.

Det finnes mange blogger og vlogger som tyder, tolker og diskuterer Qanon. Disse utgjør en motvekt til hovedstrømsmediene som kakler i kor, noe vi aldeles ikke er ukjent med heller her til lands. Mange av disse fremstår ryddige og er verdt litt oppmerksomhet om en søker å få flersidig perspektiv på hva som foregår.

Ifølge flere av disse hevder Qanon å alltid ha visst at utfallet av etterforskningen mot Trump kom til å bli full frifinnelse, og at denne prosessen er den såkalte dype statens forsøk på å stikke kjepper i hjulene for en blottleggelse av The Clinton Foundations gjøren og laden. Dette er et interessant perspektiv, og jeg kommer helt klart til å følge med videre.

Uavhengig av hvem eller hva Qanon er, eller ikke er, så er i hvert fall én ting klart: Q engasjerer! Svært mange amerikanere som aldri hadde ville stilt spørsmål rundt rådende konsensus, har nå ‘kommet ut av boblen’ og begynt å interessere seg for politikk.

Et engasjert folk er den største trussel mot maktstrukturer som har tilrettelagt for tilstrekkelig brød og sirkus til at de kan styre på med sitt uten nevneverdig motstand og ettergåelse.

Dette må ses som utelukkende positivt; det er bare å håpe at trenden fortsetter.

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!

Les også

Les også