Foto: Olav Bjørkum Det hender man står på samme flekken i flere minutter. Fordi en rosa sky seiler forbi. Man står helt alene uten lyder rundt seg. I det fjerne to ferjer. Den rosa skyen beveger seg sakte over lerretet, spiller sitt eget spill. Den blir mer intens, skifter form, frigjør noen dotter, og skifter […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
