Kommentar

Ivan Kramskoy Christ in the Wilderness (1872)

Avisen Vårt Land kunne fredag slå fast hva som driver muslimer til terror. Konklusjonen fra en forskergruppe fra Uppsala ­Universitet, Institute of Business Admnistration i Karachi, og de amerikanske ­eliteuniversitetene Yale og Harvard er kort fortalt opplevelsen av utenforskap, følelsen av å bli diskriminert, og da spesielt for andre- og tredjegenerasjons innvandrere. Forskergruppen hevder at jo mer muslimer blir stigmatisert, desto mer de blir behandlet som en gruppe, jo mer vil de identifisere seg med andre muslimer, og ikke med landet de bor i.

På spørsmål om hva vi som samfunn kan gjøre er svaret fra Milan Obaidi, forsker ved Universitetet i Uppsala, at det handler om likebehandling:

Vi må slutte å umenneskeliggjøre store grupper. Det høres veldig enkelt ut: Men vi må behandle mennesker likt. De demokratiske samfunnene må behandle folk demokratisk.

Spørsmålet vi ikke stiller, er om islam aksepterer å bli behandlet likt med andre religioner og hvorfor det er slik at muslimer står i fare for å bli radikalisert dersom de opplever det de forstår med «utenforskap».

Et kjennetegn på demokratiske stater er nemlig at de behandler sine innbyggere likt, det er en del av demokratiets natur. Muslimer som har kommet til Europa har blitt gjenstand for det samme, men det er ganske tydelig at islam ikke aksepterer en slik likebehandling, at den umenneskeliggjøringen Milan Obadi advarer mot, er en konsekvens av islam selv, av muslimers tro.

Det interessante er at studien ikke sier noe om hvorfor muslimers utenforskap fører til terror. Hva det er som driver et menneske til å drepe uskyldige mennesker.

Behovet for å leve beskyttet fra resten av samfunnet, eller oppleve full likebehandling, forklarer ikke terror, på samme måte som heller ikke religiøse eller ideologiske tekster i seg selv gjør det. Terror handler om helt andre forhold enn utenforskap, tekster og verbal motstand, den handler om tro, og det er årsaken til at den vestlige verden har så store problemer med å akseptere hva som skjer.

Ingen  dreper sin jødiske nabo fordi vi en dag leser en tekst som legitimerer drap på jøder, snarere tvert imot. Det burde være unødvendig å påpeke et slikt elementært forhold, men i 2019 er det åpenbart nødvendig. For vi hører stadig hvor farlig kommentarfelt er, at det er de hatefulle ordene som skaper utenforskap og dermed terror.

Man glemmer at det er hva vi tror på som driver oss til handling og rettferdiggjør våre handlinger.

Selv høyreekstremisters tro skal vi ikke prøve å forstå. Da tyske soldater ble tatt til fange under Andre verdenskrig, førte troen på nazismen at de tok livet av medfanger de mente sviktet føreren, selv da de satt som krigsfanger i Canada.

Nazismen hadde et enormt grep om sine tilhengere. De allierte ble mer enn én gang forbløffet over tyskernes lojalitet og innsatsvilje. Det var som om de ikke ville innse hvilken religiøs dimensjon det var over nazismen.

Når norske marxist-leninister snakket om væpnet revolusjon og hvem som skulle tas av dage, var det ikke på grunn av tekstene til Karl Marx, det var fordi de hadde blitt en del av og trodde på den virkelighetsoppfatningen Marx forutsatte.

Vi ser det i vår egen miljøbevegelse. Når en gruppe akademikere vil avskaffe demokratiet og innføre sitt eget enevelde, risikere hele vår frihet, handler det om tro på teorier.

Det faktum at politikere peker på hat, betyr ikke at de prøver å forstå. Snakket om hat har nemlig ikke et mål om å forstå hva de tror på, de som hater slik at terror blir konsekvensen.

I det øyeblikket vi tar troens betydning på alvor, vil vi forstå at hatefulle kommentarfelt, kritikk, og utenforskap ikke betyr noe med tanke på hva som rettferdiggjør ekstreme handlinger. Det kan imidlertid ikke dagens politiske ledelse akseptere. Å akseptere troen som motiverende størrelse betyr at de ikke har kontroll, at deres politikk er fullstendig feilslått. Derfor blir det de som påpeker troens betydning som må stemples som farlige.

Vi blir lik dem vi følger, og vi følger alle noen. Dagens Europa har stort sett sagt farvel til den Jesus Kristus som formet vår sivilisasjon, som definerte mennesket på ny og som hans etterfølgere var villig til å dø for. I vår tid forventes det at vi aksepterer tapet av en Gud som ga oss frihet og velstand. Det krever en solid dose tro det også. Vi bør diskutere denne nye troen mens vi ennå har anledning. Den tåler nemlig ikke særlig motstand før den bikker over i det ekstreme.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.

Les også

Les også