Sakset/Fra hofta

Auguste Couder (1789–1873), «Åpningen av stenderforsamlingen den 5. mai 1789» (1839), olje på lerret, 400 × 715 cm, Musée d’Histoire de France, Versailles. Foto: Frankrikes kulturdepartement / Wikimedia Commons.

I et forsøk på å dempe gemyttene etter flere måneders sosial uro, som fremfor alt er kommet til uttrykk ved de gule vestenes demonstrasjoner, har Frankrikes president Emmanuel Macron søndag kveld offentliggjort et åpent brev til franskmennene, hvor han inviterer til en nasjonal debatt om landets fremtid.

Macron lover å lytte til nye ideer, men holder fast ved sitt økonomiske reformprogram, opplyser den franske internasjonale allmennkringkasteren France 24.

Presidenten kunngjør at debatten han legger opp til, skal finne sted i tidsrommet 15. januar til 15. mars, og at han selv vil reise landet rundt for å delta i møter. Det første skal finne sted i Bourgtheroulde i Normandie tirsdag.

«For me, there is no banned issue. We won’t agree on everything, which is normal in a democracy. But at least we’ll show we’re a people which is not afraid of talking, exchanging, debating,» Macron wrote in the letter published by his office.

Den franske presidenten ser ut til å insistere på de planlagte kuttene i formuesskatten:

«When taxes are too high, our economy is starved of the resources that could be usefully invested in companies, creating jobs and growth,» Macron wrote.

«We will not undo the measures we have introduced to put this right, encourage investment and ensure that work pays more.»

Temaene som Macron setter på dagsorden i det åpne brevet, gir for gudene vet hvilken gang inntrykk av en president som lever i en helt annen verden enn menneskene som protesterer:

The questions that will be debated include: «Which taxes do you think should be lowered first?», «Should some public services that are out of date or too expensive be eliminated?», «What concrete proposals do you think would accelerate our environmental transition?» and «Should we use more referendums?».

The immigration question asked: «Once our asylum obligations are fulfilled, do you want parliament to be able to set annual targets?».

While Macron assured that there were «no forbidden questions», he did say that the right to seek asylum «could not be questioned».

Hvordan kan presidenten lure på om folk gjerne vil ha flere folkeavstemninger? Hvorfor tror han at folk som ikke får endene til å møtes, bryr seg filla om den økologiske overgangen?

Og hvordan får han det til å henge sammen at ingen temaer er forbudte, samtidig som det er uaktuelt å sette spørsmålstegn ved retten til asyl?

Den tidligere apparatsjiken bruker deler av brevet på budsjettekniske betraktninger:

«We will not pursue tax cuts without lowering the overall level of our public spending,» Macron said in the letter.

Macron greier simpelthen ikke å tre ut av rollen som teknokrat. Han representerer et teknokrati som bringer tankene hen på gamle dagers monarki.

Det er grenser for hvor langt man skal trekke de historiske analogiene, og det er lite trolig at Frankrike allerede nå står på randen av en veritabel revolusjon, hvor lederne bøter med livet. Men når Macron inviterer til debatt, er det vanskelig ikke å få assosiasjoner til stenderforsamlingen i Versailles i 1789, hvor Ludvig den 16. hadde invitert de geistlige, adelen og den såkalte tredjestanden av borgere, bønder og håndverkere – også den gangen etter sosial uro som endte med opprør.

Slik fjerdestanden av livegne ikke telte en døyt i 1789, teller heller ikke de foraktede, kasserte innbyggerne som i dag kunne tenke seg å innskrenke retten til asyl eller forkaste den økologiske ideologiens erstatningsreligion.

Macron og resten av den franske eliten ser ikke engang ut til å kunne forestille seg at dagens uformuende underklasse lever så mye dårligere enn dem selv at tilstanden er en parallell til føydaltidens livegenskap.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.