Kunstbilde

Giotto di Bondone (c.1267–1337)
Tempera og forgylling på tre, 84 x 54 cm, Museo Horne, Firenze

Den 26 desember er 2. juledag, men også den hellige Stefanos festdag. Han var noe i retning av en sosialarbeider i urmenigheten i Jerusalem, og er nevnt i Apostlenes gjerninger kapitel 6 til 8 (DNB 1930).

Kapitel 6, 8-15:

Men Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde undergjerninger og store tegn blandt folket. Da stod nogen frem av den synagoge som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og av dem fra Kilikia og Asia, og de innlot sig i ordskifte med Stefanus, og de var ikke i stand til å stå sig mot den visdom og den Ånd han talte av. Da traff de lønnlig avtale med nogen menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud. Og de opegget folket og de eldste og de skriftlærde, og de falt over ham og drog ham avsted og førte ham for rådet, og stilte frem falske vidner som sa: Dette menneske holder ikke op med å tale mot det hellige sted og mot loven; for vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss. Og da alle de som satt i rådet, stirret på ham, så de hans ansikt som en engels ansikt.

Deretter følger Stefanos’ forsvarstale, men det ender dessverre slik:

Kapitel 7, 54-60:

Men da de hørte dette, stakk det dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham. Men han var full av den Hellige Ånd og skuet ufravendt op mot himmelen, og han så Guds herlighet, og Jesus stå ved Guds høire hånd, og han sa: Nu ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høire hånd! Da skrek de med høi røst og holdt for sine ører, og stormet alle som en inn på ham og drev ham ut av byen og stenet ham; og vidnene la sine klær av sig ved en ung manns føtter som hette Saulus. Og de stenet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd! Og han falt på kne og ropte med høi røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og som han hadde sagt dette, sov han inn.

Og beretningen fullføres på denne måte:

Kapitel 8, 1-3:

Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene. Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham. Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.

Som vi vet kom Saulus – bedre kjent under navnet Paulus – senere på bedre tanker, som beskrevet i Apgs niende kapitel.

Pérotin (c.1150-65 – c.1200-25) var den viktigste representant for Notre Dame-skolen, og svært forkortet og forenklet sagt, en av den flerstemmige musikkens pionerer. Hans organum quadruplum (firestemmig korsats) Sederunt Principes ble komponert for, og uroppført i Notre Dame den 26. desember 1199.

Teksten parafraserer Salme 118, vers 23 og 88 etter Vulgata (i DNB 1930 salme 119).

Sederunt principes, et adversum me loquebantur:
et iniqui persecunti sunt me.

Adjuva me, Domine Deus meus:
salvum me fac propter misericordiam tuam.

som på norsk blir noe i retning av

Fyrstene satt og talte mot meg,
og forfulgte meg urettferdig

Hjelp meg, Herre min Gud,
frels meg for din barmhjertighets skyld.

Les også

Les også