Nytt

Barham Salih taler i parlamentet tirsdag. Han var valgt inn i nasjonalforsamlingen for sitt eget parti, CDJ, men ble i går valgt til Iraks niende president som kandidat for partiet han forlot i 2017, PUK. Foto Handout via Reuters / Scanpix

Nasjonalforsamlingen i Irak valgte i kveld den kurdiske politikeren Barham Salih til ny president. Men snart seks måneder etter valget i mai, fortsetter drakampen om hvem som skal danne ny regjering.

Etter over en måned med utsettelser, klarte endelig den irakiske nasjonalforsamlingen i kveld å velge en ny president. Men valget skjedde ikke uten dramatikk. I fjor høst brøt Barham Salih med sitt opprinnelige parti, Kurdistans patriotiske union (PUK), og stiftet sitt eget parti, Koalisjonen for demokrati og rettferd (CDJ).  I valgene i mai fikk dette partiet to representanter i nasjonalforsamlingen.

I august i år forlot Barham Salih sitt «eget» parti for å kunne stille som PUKs presidentkandidat. Det største kurdiske partiet, Kurdistans demokratiske parti (KDP), fremmet Fouad Hussein, en shia-kurder og stabssjef for tidligere president og «landsfader», Masoud Barazani.

Valget på ny president skulle egentlig ha funnet sted på morgenen i dag, men korridorpolitikken og drakampen mellom de to kurdiske rivalene fortsette helt frem til i ettermiddag. I første valgomgang fikk Barham Salih 165 stemmer, mot Fouad Husseins 89.

Før annen valgomgang trakk lederen for KDP, Masoud Barazani, kandidaturet til KDPs kandidat, noe nasjonalforsamlings president, sunni-muslimen Mohammed al-Halbousi nektet å godkjenne, siden det ikke var kandidaten selv som trakk sitt kandidatur. KDPs 25 delegater forlot deretter salen og deltok ikke i andre valgomgang, der Barham Salih fikk 219 stemmer mot Fouad Husseins 22.

Ifølge det kurdiske og KDP-vennlige nettstedet rudaw.net sendte Masoud Barazani ut en pressemelding før den andre valgomgangen:

– I henhold til etablert praksis skulle presidenten velges fra den største kurdiske blokken i nasjonalforsamlingen, eller eventuelt etter at de kurdiske partiene har samlet seg om én kandidat.

Forhandlinger om dette har pågått i ukesvis, men altså uten at de kurdiske partiene klarte å bli enige. Barazani la så til en setning, som øket spenningen et lite knepp, også i Erbil, hovedstaden i den kurdiske regionen og en bastion for KDP. Godt væpnede sikkerhetsstyrker fra KDP (Peshmerga) opprettet i kveld, mye tidligere enn vanlig en rekke ekstra kontrollposter i og rundt byen.

«The current method is never acceptable and in the near future we will declare our position», he concluded.

Uttalelsen fikk kurdere jeg har snakket med i kveld til å minnes – med gru – borgerkrigen mellom disse to partiene midt på 1990-tallet. Ingen tror det vil komme til åpne kamper denne gang, men alle frykter konsekvensene av at de to store ikke klarte å bli enige før valget i kveld.

Presidenten i Irak har en overveiende symbolsk posisjon, uten særlig makt og innflytelse. Men, i henhold til irakisk lov har den nyvalgte presidenten nå 15 dager på seg til å utpeke lederen for den største partiblokken til å danne en ny regjering.

Denne personen, som ennå ingen vet hvem vil bli, har så 30 dager på seg til å presentere sin regjering for godkjennelse i nasjonalforsamlingen. Irakere flest, enten de er kurdere, shiaer, sunnier, kristne eller fra andre minoriteter, har liten tro på at det blir så lett å få til. Bakom lurer de regionale stormaktene Iran, Saudi-Arabia og Tyrkia, og ikke minst USA.

Frykten for at Irak fortsetter på veien mot å bli «en evig slagmark» er dessverre ikke svekket etter kveldens valg på ny president.