Nytt

Zeinab ble gift da hun var 15. I to år opplevde hun og bli slått, hundset og voldtatt, også av sin egen svoger. I fortvilelse stakk hun i hjel sin mann. Rettsaken var en farse, og i går ble hun og fire andre henrettet av det iranske regimet. Zeinab Sekaanvand ble 24 år gammel, og hun må ha hatt et helvete på denne jord. Som 15-åring rømte hun hjemmefra, fra en fattig og konservativ familie. Ifølge Amnesty var giftermålet med den fire år eldre Hossein Sarmadi hennes eneste håp om et bedre liv.

Det skulle bli verre. Ikke lenge etter de ble gift, viste mannen sin voldelige side. Gjentatte ganger ba hun ham om å få skilsmisse (etter islamsk lov må en kone få mannens tillatelse til å skille seg). Hun meldte ham til politiet, igjen og igjen, men politiet gadd aldri å etterforske hennes klager. Selv da hun rømte tilbake til barndomshjemmet ble hun avvist. Hun hadde jo forlatt dem.

Tilbake hos mannen gikk det fra vondt til verre. Der ble hun gjentatte ganger voldtatt av sin egen svoger, ektemannens bror. Til slutt orket hun ikke mer fornedrelse, og hun stakk i hjel sin mann.  Da hun ble arrestert i januar 2012, utsatte de mannlige politioffiserene henne for tortur (og ganske sikkert voldtekt). Etter tre uker med denne behandlingen kom hennes «tilståelse» på bordet.

Da hun omsider ble fremstilt for en dommer, trakk hun tilståelsen.

“She was only provided with a state-appointed lawyer at her final trial session, at which point she retracted her “confession”, telling the judge that her husband’s brother, whom she said had raped her several times, had committed the murder. She said that he told her that, if she accepted responsibility, he would pardon her (under Islamic law, murder victims’ relatives have the power to pardon the offender and accept financial compensation instead).” (Amnesty)

Dette er så ille at det må gjentas. Ifølge islamsk lov (Sharia) slik den praktiseres i Iran, har drapsofres pårørende en mulighet til å benåde eller kreve økonomisk kompensasjon av den som har forbrutt seg. Etter uker med tortur, alene i varetekt, trodde hun på sin svoger, drapsofrets bror og voldtektsmannen, da han fortalte henne at i bytte mot hennes tilståelse ville han benåde henne. Selvsagt holdt han ikke sitt ord, og Zeinab ble dømt til døden etter en det Amnesty tørt beskriver som en «summerisk rettergang».

Verre enn verst

Hun ble satt i Urmia sentralfengsel (klikk på lenken for å forstå hvor ille forholdene er der), et lite stykke utenfor Urmia, en by med over halvannen million innbyggere i den iranske provinsen Vest-Aserbajdsjan. Etter tre år giftet hun seg med en annen innsatt, som hun ble gravid med. Han ble henrettet, og i sjokk nedkom hun to dager etter med et dødfødt barn.

Frem til i går, tirsdag andre september, levde hun og familien med håpet om at Amnesty og andre ville kunne redde henne fra å bli hengt. Slik gikk det ikke. Ifølge den iransk-kurdiske menneskerettighetsgruppen Hengaw, ble hun hengt, sammen med fire andre kurdere. Hun var den 84. kvinnen i Iran som ble hengt under styret til den «moderate og reformvennlige» presidenten Hassan Rouhani.

Lenker:

  • Iran executes Kurd for killing husband when she was 17 (rudaw.net)
  • Iran: young Kurdish woman executed after unfair trial (Amnesty)
  • Iran executes five Kurds, among them a young woman sentenced as a teenager (Kurdistan24)

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.