Kommentar

Stavanger på Skeivå, 8 september. Foto: Statsministerens kontor

Skal man definere den vestlige kultur, er det vanskelig å komme utenom begreper som rasjonalitet og moralske absolutter. Med basis i en kristen tenkning har vi underlagt oss naturen og lagt grunnlaget for en sivilisasjon der vi har tatt for gitt at noe er sant. Vi har forholdt oss til rasjonalitet og kravet om bevisføring før vi har akseptert påstander om årsakssammenhenger. Vi tror ikke at en ku dør på båsen på grunn av onde ånder eller hekseri. Disse «veggene» for samfunnet vårt har gitt oss en trygghet for hva makthavere og andre kan finne på. Vi har kunnet snakke sammen, uten å frykte at motstanderen kunne komme med argumenter det ikke var mulig å forholde seg til.

Denne tryggheten er i ferd med å forsvinne. Både kristendommens dypeste innsikter og vitenskapens troverdighet er i ferd med å gli ut av hendene våre, og få personer eksemplifiserer dette tydeligere enn statsminister Erna Solberg. For noe har skjedd når en statsminister  deltar i Pride-parader og gjester muslimers feiring av ID. Man skal nemlig ikke ha mye kunnskap for å forstå at Pride-parader og muslimsk tro ikke lar seg forene. Det er også vanskelig å forsvare Pride-parader og islam med utgangspunkt i kravene til rasjonalitet vi til nå har tatt for gitt, men ting skjer fort i den vestlige verden. Dagens budskap er at alt handler om vilje, hva vi tror er mulig.

Jeg vil ikke dvele ved den dype avgrunnen det er mellom Pride og islam. Det tragiske er at det offentlige Norge nå forkynner et budskap som tilsier at denne avgrunnen kun er en fiksjon, et resultat av vår vrange vilje. Når dette er holdningen, vet vi at det er dype ideologiske krefter i sving, krefter som har til formål å endre tusen års tenkning. Vi vet ikke hvordan denne prosessen vil arte seg, men jeg tillater meg å være dyster med tanke på hva framtiden vil bringe.

For det andre er det grunn til å være skeptisk til Pride i seg selv. Det bør for øvrig gjelde alle lesere av Document, ikke bare de av oss som bekjenner seg som kristne. Da NTNU først nektet å heise regnbueflagget på institusjonens flaggstenger, ga det meg en ørliten gnist av håp, men den sluknet fort. Det skulle nemlig ikke mye press til for at NTNU snudde. Ingen spør hva det vil bety dersom NTNU skal bygge sin virksomhet på organisasjonens FRIs verdensbilde, et verdensbilde der følelser definerer sannheten om naturen, der mennesket selv kan definere sitt kjønn. Vil vår vitenskapelige tradisjon i det hele tatt overleve et slikt paradigmeskifte? Det er nemlig ikke slik at de holdningene og handlingene vi ser utspille seg, er en naturlig fortsettelse av opplysningstid og søken etter sannheten, de er et radikalt brudd på denne.

Jeg har flere ganger gjort rede for den manglende rasjonaliteten vi finner i islam. Det hele handler om hva Allah tillater skal skje. Islam aksepterer ikke en vitenskap som forutsetter en selvstendig årsak. Det sekulære oppheves, alt inkluderes under Allahs allmakt. Det er en grunn til at muslimske samfunn ikke produserer noe som forutsetter at mennesket tar kontroll over sine omgivelser.

Det bekymringsfulle er at det offentlige Norge synes å omfavne disse motstridende virkelighetsoppfatningene: Homo- og transbevegelsen med sin ekstreme individualisme, en individualisme så gjennomgripende at selv biologiske sannheter må vike, og islam med menneskets fullstendige avmakt under Allahs allmakt. Man skulle tro at slike ideologiske kollisjoner var umulige, men de finner altså sted i tidenes mest sekulære samfunn. Man kan skylde på at man ikke forstår islam, men en slik forklaring blir for enkel. Alt tyder nemlig på at det er et nytt verdensbilde som vokser fram, et verdensbilde vi ikke har sett før, men som blir forsvart og kjempet fram med stadig tøffere midler.

En lærer og pastor på Stord måtte slette et innlegg han hadde lagt ut på Facebook. Han hadde uttrykt seg negativt til Pride-paraden som skulle arrangeres på øya. Kommunaldirektøren hadde kalt ham inn på teppet, det var ikke rom for hans holdninger i den offentlige skolen, en skole som skal være raus og inkluderende.

Vi kan bare gjette hva som hadde skjedd dersom han hadde latt innlegget bli stående. Fra USA er historiene mange. I boka «When Harry became Sally» gir forfatter Ryan T. Anderson oss et innblikk inn i en verden dominert av trans-ideologi de fleste av oss forbinder med galehuset, men det er dagens USA han vitner om. Et USA Barack Obama er ansvarlig for, men som Donald Trump våget å opponere mot.

Når følelser og en irrasjonell og amoralsk religion får forrang fremfor sannhet og moralske absolutter, er det på tide å stoppe opp og tenke. Noen må våge å si at keiseren ikke har klær på seg, det er ikke tilfeldigheter som har ført oss dit vi er. En utvikling kan imidlertid snus, vår tradisjon tilsier at vi engasjerer oss, vi er ikke fatalister, det er opp til oss å skape en framtid der frihet og sannhet dyrkes.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

Les også

Les også