Sakset/Fra hofta

Det mest kommersialiserte kunsttempelet her i landet, Astrup Fearnley Museet, har nå hentet frem sin samling av verker signert den amerikanske kunstneren Dan Colen (f. 1979- ). Arbeidene er ikke så mange, 11 i tallet, men de har sikkert kostet flesk.

Colen er en samtidskunstner på linje med de helt store i det internasjonale kunstmarkedet. Museet har sikret seg en rekke verker av disse store kunstkanonene, samt noen norske epigoner med samme kommersielle profil. Utstillingen inngår i en pågående markering av Astrup Fearnley Museets 25 års jubileum.

Dan Colen ble klekket ut i det depraverte kunstmiljøet som hadde tilhold i New Yorks East Side på begynnelsen av 2000-tallet. Tidsånden i miljøet var samfunnskritisk, men også meget ambisiøs, som den ofte er i slike sammensveisede grupper. Man tar helt feil om man tror at disse kunstnerne ble drevet av moralsk indignasjon. Nei, her var den grunnleggende drivkraften jeg-eksponering og ego-bekreftelse, paret med intellektuell og politisk kynisme. Jo høyere opp man kommer i kunsthierarkiet, jo mer dominerer slike holdninger.

Slikt gjenspeiler seg naturligvis i verkene, som ikke viser noen bestemt uttrykksform. materialbruk eller tematikk. Det meste er preget av innfall og fordekt provokasjon, i en tilsiktet flertydighet som kan tolkes på mange måter. Man har jo næringsvett og bør ikke åpenlyst krenke de pengesterke kundene, eller komme på kant med kritikerne. Det er særlig to arbeider i denne samlingen som påkaller min interesse, ikke fordi de har spesielle kunstneriske kvaliteter, men på grunn av deres historiske referanser.

Men da må vi ta utgangspunkt i to velkjente verker fra 50/60-tallets amerikanske popkunst. Det ene er maleriet «Flag» (1954) av Jasper Johns som fyller hele bildet med «stars and stripes», eller mer kjent som det amerikanske flagget. Det andre verket er en skulptur av Duane Hanson, «Supermarket Lady (ferdigstilt 1971), som viser en typisk velfødd amerikansk kvinne med like velfylt handlevogn. Skulpturen er realistisk, utført i glassfiber og bemalt i friske farger. Både Jasper Johns og Duane Hansonsn arbeider er tidstypiske eksempler på en popkunst som skildrer amerikansk hverdagsliv og verdier, uten samfunnskritisk brodd. Slik er det bare.

«Cherry Oh, Cherry Oh Baby» (2011) Astrup Fearnley-museet

Dan Colen uttrykker helt andre holdninger, spesielt i to verker som tematiserer nettopp det amerikanske flagget og den velkjente handlevognen. I Colens verk «Cherry Oh, Cherry Oh Baby» (2011), har handlevognen, nå rusten og vraket, havnet på veggen i en montasje sammen med annet søppel og skrap. Et tydelig tegn på at kunstneren hverken er pop- kunstner eller populistkunstner. Nei, her har den liberale kunstnereliten mobilisert sin kreativitet for å sverte og svartmale den amerikanske livsstilen. Stikkordene er søppel og skrap, uttrykt i en montasje og visuell form som oser av arroganse og forakt.

The Whole Enchilada» (2011) Astrup Fearnely-museet

I det andre verket til Colen, der han tematiserer det amerikanske flagget, slik også Jasper Johns gjorde noen tiår tilbake, er hele den amerikanske konstitusjonen i skuddlinjen. Colen har laget en installasjon, «The Whole Enchilada» (2011), der flaggstangen er brukket og flagget har havnet i en lefse på gulvet. Det er godt mulig at kunstneren gjennom tittelen, peker på det mexicanske problem, men installasjonen er allikevel mer omfattende i sin enkle og poengterte symbolikk, nemlig at den amerikanske staten og konstitusjonen har kollapset.

Det er sikkert mye å kritisere USA og amerikanerne for, men i tilfellet Dan Colen ser vi at ikke bare kunsten, men også den nasjonale identiteten råtner på rot. Uansett hva han lager så blir resultatet utrivelig, hvilket da også preger de utstilte gjenstandene. Egenarten er vanskelig å nøste opp, tar man tak i en tråd så blir man klebrig og utilpass, som om det visuelle stoffet er bærer av giftig smitte.

Det er noe depravert og ideologisk forskrudd ved Colens verker. Han er ikke åpent samfunnskritisk, men jobber mer på det fordekte plan med å forgifte det kulturelle feltet slik at folk mister sitt historiske og moralske fotfeste. Egentlig er Dan Colen en overvintret postmodernistisk kunstner, for hvem ingen ting er gyldig, alt er overflate og noen indre identitet finnes ikke. På den annen side dyrker og promoterer han seg selv som et verdenskjent kunstnerindivid.

I så henseende har han skapt et instruktivt selvportrett i skulptural form. «Living and Dyin», som det heter, fra 2013, viser kunstnerne liggende naken på gulvet med noen lekefigurer spredd rundt om kring. Skulpturen er realistisk fremstilt uten noen lyter eller skavanker, selv skreppeskruen med bjeller er pyntelig dandert i skrittet, så kroppen er helt patent og potent. Det er vanskelig å se bort fra at denne idoliserte portretteringen røper en selvnytende holdning, en narsissistisk personlighetstype, som gradvis fortærer ethvert moralsk og politisk engasjement. At den kunsten faller i smak hos investorer og kapitalsterke samlere, er forståelig.

 

Astrup Fearnley Museet:
Dan Colen, malerier, installasjoner, skulpturer.
Varer fra 25/5 til 16/9, 2018

Les også

Les også