Kunstbilde

Duccio di Buoninsegna (1255–1319)
Tempera og forgylling på tre, 37,5 x 42,5 cm, Museo dell’Opera del Duomo, Siena.

Utsnitt fra baksiden av en altertavle med en tronende Madonna – Maestà – som sentralt motiv på forsiden. Noen få deler er dessverre gått tapt.

I Apostlenes gjerninger, 2, 1-11 leser vi (DNB 1930):

Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt. Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem. Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale. Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen. Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål; og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere? Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i, vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom, både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?

I den greske tekst heter det την ημεραν της πεντηκοστης – tin imeran tis pentikostis (femtidagersfesten), og det ser ut som det tas for gitt at leserne vet hva det innebærer – det som i judaisme kalles SchawuotUkefesten.

Hymnus for dagen er Veni Creator Spiritus, her sunget av Schola Cantorum, Amsterdam.

Les også

Les også