Kunstbilde

Ambrogio Lorenzetti (1285-1348)
Tempera og forgylling på tre, 257 x 168 cm, Uffizi, Firenze.

Dette antas å ha vært midtpartiet av en altertavle, der sidefløyene og fotstykket – la predella – har gått tapt. Hovedfigurene ser ut til å være fra venstre Josef, to damer uten glorie (som kan være de to jordmødre som nevnes i noen apokryfer), Maria, Simeon som holder Jesusbarnet, og profetinnen Anna. Bak dem hva vi kan anta er prester og tempeltjenere. Wikipedia har en utmerket artikkel der flere av detaljene i bildet forklares.

Motivet er inspirert av evangeliet etter Lukas, 2, 21-39 (DNB 1930)

Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv. Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren – som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren – og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger. Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham, og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede. Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven, da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa: Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord; for mine øine har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham. Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt; men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret. Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand, og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag. Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem. Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

Man kan se at kunstneren langt på vei har berøringspunkter med den byzantinske malertradisjon, i Italia omtalt som maniera antica eller maniera greca, men som sin omtrent samtidige Giotto di Bondone (c. 1270–1337), er han underveis til det som senere ble kjent som den italienske renessansen, med blant annet større realisme i gjengivelse av personer.

Les også

Les også