Sakset/Fra hofta

Bildet: Fra fredagsbønnen i al-Ibrahim-moskeen i Hebron, som jødene kaller Patriarkenes grav. Noen ganger kan det virke som det er kortere avstand til palestinere på Vestbredden enn til nordmenn og jøder, og det bunner i at man ikke vil erkjenne motstridende interesser. Foto: Mussa Qawasma/Reuters/Scanpix

VG forteller at Norges ambassadør i Jakarta siden 2012 er hjemkalt og degradert som følge av at ambassaden ga penger til en organisasjon som ble ledet av ambassadørens elskerinne.

Her går vi ikke nærmere inn på sakens rettslige sider, men det hører med til statens beskyttelse av sine egne at forholdet ikke er meldt til politiet. Det er ikke utenkelig at det dreier seg om straffbar korrupsjon, men det har Utenriksdepartementet ikke brydd seg med å la politiet vurdere. Ambassadører utnevnes av Kongen i statsråd og er embetsmenn som bare kan avsettes ved dom. I stedet for å gå til domstolene for å få ambassadøren avskjediget, får han ny jobb i UD og beholder sin fyrstelige ambassadørgasje.

Den indonesiske kulturorganisasjon mottok 1,5 norske bistandsmillioner allerede to år før ambassadøren kom til Jakarta. Etter at han innledet et hemmelig forhold til organisasjonens kvinnelige leder, ble organisasjonen tildelt ytterligere 1,4 millioner kroner over to år.

Midlene gikk til å finansiere økt indonesisk kjennskap til norsk litteratur. Vi ser for oss hvordan muslimer i jungelen i oljelampens lys studerer Knut Hamsuns «Markens Grøde» eller Johan Falkbergets romanserie «Nattens Brød» i fire bind. Historien om Ann-Magritt blir nok folkets favoritt i verdens mest folkerike muslimske stat. Ambassaden mener at norske kulturuttrykk vil bygge «et levende sivilsamfunn og et pluralistisk demokrati». Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter vil helt sikkert bidra til både velstand og demokrati i Indonesia.

Dette er et hverdagseksempel på hvordan det sløses med det norske folks fellesmidler. I samme utgave av VG blir det orientert om kreftsyke nordmenn som ikke får medisiner fordi legemidlene er for dyre. En kvinne brukte 300 000 kroner av egne midlere for å bruke medisiner som hjalp mot kreften. Midler til å la indonesere få økt kjennskap til norsk litteratur har Stortinget råd til, men effektive medikamenter til syke landsmenn blir derimot for krevende.

VG har tidligere meget prisverdig avdekket hvordan bistandsindustrien jobber. UD-ansatte slutter for å begynne i egne firma, som får millionoppdrag fra UD uten anbud. Norske myndigheter er opptatt av bistand som tiltak mot korrupsjon i utlandet mens korrupsjon i statsforvaltningen går under radaren.

Den norske stat er hovedsponsor for mørke krefter som arbeider for å utslette staten Israel. Dette gir seg besynderlige utslag. Stavanger Aftenblad meldte i forrige uke at «Norsk bistand går til palestinske terrorister». Avisen forteller om en kvinne som får en sum tilsvarende 9 000 norske kroner i måneden fordi sønnen myrdet en israelsk tenåringsjente med kniv. Han ble deretter selv drept av sikkerhetsstyrker. Drapsbonusen kommer fra den samme kassen som Norge er med på å finansiere.

Dette er eksempler på hvordan naive rikspolitikere søler bort det norske folks penger. Norge blir alltid leder for giverlandsgrupper som skal samle penger til alskens formål i Langtvekkistan og omegn.

Hva med en giverlandsgruppe til beste for minstepensjonister og andre nordmenn som ikke nyter særlig godt av de pengene som politikerne velter seg i?

 

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.

Les også

Les også