Kunstbilde


Rembrandt Harmenszoon van Rijn (1606-1669)
Etsning, koldnål og gravyr, 16,5 x 20,6 cm, Museum of Fine Arts, Houston.

Gravleggelsen er omtalt i alle de kanoniske evangelier, og er i de store trekk i samsvar med det man kan lese hos Marcus. Stående til venstre har vi med all sannsynlighet Josef av Arimatea, foran ham en sittende kvinne – Jesu mor eller Maria Magdalena? Sittende til høyre rundt den døde Jesus tre menn, en av dem med ryggen til, de to andre lar seg – på ikonografisk grunnlag – identifisere som apostlene Peter (middelaldrende, delvis skallet og gråskjegget) og Johannes (ung og skjeggløs). Hodeskallen ved Jesu føtter har i denne sammenheng intet klart tekstlig grunnlag – noen av evangeliene (men ikke Marcus) presiserer at graven aldri hadde vært brukt tidligere.

Marcus 15, 42-46 (DNB 1930)

Og da det alt var blitt aften – det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten – kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme. Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død, og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef. Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.

Les også

Les også