Kunstbilde


Jan van Scorel (1495-1552)
Olje på eikepanel, 66,3 x 76 cm, Rijksmuseum, Amsterdam.

Maria Magdalena – vanligvis forstått som Maria fra Magdala, er nevnt i alle de kanoniske evangelier som en av de kvinner som fulgte Jesus, og tjente ham med sine midler. Men ellers nevnes hun ikke som en aktiv deltager, bortsett fra i Johannesevangeliets 20. kapitel, der hun – som den første – møter den oppstandne Jesus.

Tradisjonen har imidlertid identifisert henne med kvinnen med salvekrukken, som ikke er navngitt i de synoptiske evangelier, mens det i Johannes-evangeliet nevnes at det er Maria av Bethania, søster av Martha og Lazarus. Enn videre har hun blitt identifisert med (den heller ikke navngitte) synderinne i Johannes 8, 2-11, som avsluttes med de velkjente ord Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mere. Denne episoden betraktes av mange som en senere tilføyelse, ettersom den mangler i de visstnok eldste bevarte (alexandrinske) håndskrifter. Det kan nevnes at den også finnes innsatt i noen håndskrifter etter Lukas.

Hvorom allting er – tradisjonen har spunnet videre på Maria Magdalena (til denne dag, for å travestere Skriften) Noen nevner, med en viss rett, at en over 30 år gammel ugift rabbi var noe uhørt – den gang som nå. Ut fra enkelte (gnostiske) apokryfer kan man da også tolke seg fram til at Jesus og Maria Magdalena hadde et spesielt forhold til hverandre, uten at man for den saks skyld kan si noe sikkert om forholdets art, ut over at det må minst ha vært et meget nært vennskap.

For å summere det hele opp – ut fra de kanoniske evangelier (og knapt fra de apokryfe) kan man ikke slutte noe som helst om Maria Magdalenas moralske status, eller hennes øvrige gjøren og laden. Vi har bare Skriften, og det sies at den skal man hverken legge noe til, eller trekke noe fra.

I bildekunsten fremstilles Maria Magdalena med en salvekrukke, ofte også med en hodeskalle – og med et praktfullt rødt hår.

Les også

Les også