Nytt

Over to tredjedeler av de konservative velgerne som deltok i nominasjonsvalget i 2016 for det franske presidentvalget i 2017 beskriver seg som katolikker. Denne voksende selvbevisstheten blant de katolske velgerne på den konservative siden hjalp François Fillon til seier. Hele 83% av de faste kirkegjengerne stemte på Fillon, skriver Wall Street Journal.

Presidentkandidat Fillon har i en tid vist stor interesse for sine katolske røtter. Katolsk tro har nå blitt en faktor i presidentvalgkampen på en måte som er oppsiktsvekkende i et land som siden revolusjonen har feiret sin sekularisme.

More than two-thirds of the people who voted in the primaries described themselves as Catholic in exit polls, and they helped hand Mr. Fillon a commanding victory. Pollster OpinionWay said 83% of Catholics who regularly attend Mass voted for Mr. Fillon and 68% of nonpracticing Catholics also backed him. Between 55%-60% of the overall French electorate identifies as Catholic, according to Jerome Fourquet, director of polling firm IFOP.

Presidentvalget er ventet å bli en kamp mellom Marine le Pen og Fillon. Første runde i presidentvalget er i april. Skulle ingen av kandidatene få flertall vil de to med flest stemmer går videre til andre valgomgang. Det er overveiende sannsynlig at dette ender med et oppgjør mellom Marine le Pen og François Fillon i mai.

Nasjonal Front har de siste årene fått mange stemmer fra katolikkene, og Fillon er åpenbart i stand til å hente noe av dette tilbake. Meningsmålinger fra desember viser at Fillon vil kunne vinne klart i et valg mellom ham og le Pen. Sosialistene har ingen sjanse.

På et folkemøte i august advarte han mot et Frankrike som er skamfull over sin egen historie. Han minnet tilhørerne om at han nylig hadde feiret Marias himmelfart i et benediktinerkloster i nærheten (Abbey of Solesmes). Her ligger det tung symbolikk siden benediktinerordenen var en av dem som sterkest sloss mot utrenskningen av presteskapet etter den franske revolusjonen. Fillon la så til:

“You just heard the bells ringing,” Mr. Fillon said, gesturing toward the Benedictine monastery. “A thousand years of history! How can you not feel the force, the power, the depth of this past that forged us, that gives us the keys to our future?”

Fillon ønsker likevel ikke å utfordre den sekulære staten, eller reversere sekulær lovgivning.

Mr. Fillon has been careful to couch his talk of faith in language respectful to secularism. His support for Church teachings are personal choices, he says, not policy prescriptions. He has said he is personally against abortion but believes pro-choice laws shouldn’t be changed, and that he wouldn’t repeal the gay-marriage law but would revise sections that legalized adoption by gay couples.

Fillon forstår at landet er rystet av kriser, i første rekke masseinnvandring og spørsmålet om EUs framtid. Det vi nå ser i Fillon er en grunnleggende revurdering av landets strategi.

The rise of a Catholic vote in France is a measure of how deeply the continent has been shaken by a series of crises, from the arrival of migrant waves from the Middle East to the surge in political parties questioning the future of the European Union itself. Just over a decade ago, it was France that led a successful campaign to prevent any reference to Europe’s Christian heritage from being added to the European Union’s constitution.

For Fillon er den kristne arven ikke bare et personlig trosspørsmål. Han har blant annet kritisert Hollandes regjering for ikke å gjøre nok for å beskytte de kristne i Midt-Østen. Ikke minst er katolisismen også en mobilisering mot islamismen. I sin siste bok (2016), med den direkte tittelen «Vanquishing Islamic Totalitarianism», peker han på hva hovedproblemet i Frankrike er:

“Let’s stop kidding ourselves,” he wrote. “France doesn’t have a problem with religion [in general]. The problem is linked to Islam.”