huma-abedin-banner

Under den kalde krigen forsøkte Sovjetunionen å plante infiltratører i Vesten. Etterretningstjenestene hadde en vanskelig jobb for mange intellektuelle og kulturpersonligheter hadde kommunistiske sympatier. Når gikk disse fiendens ærend? Hvor gikk grensen mellom respekt for personlig integritet og en nødvendig mistanke? Hvor gikk balansepunktet mellom legitim rett til å påvirkning og undergraving?

Disse spørsmålene lå bak den reelle bekymringen for kommunistisk innflytelse i USA på 50-tallet. Haakon Lie sto for det samme i Norge, men tøværet mellom Vest og Øst gjorde at man tok trusselen mindre alvorlig. Det betød ikke at den var borte. Studentradikalismen ga et puff til anti-vestlige ideer og holdninger, som «andre» kunne hekte seg på. SUF og senere AKP (m-l) førte et språk og hadde tanker som åpent viste samfunnsomstyrtede hensikter, om nødvendig med våpen (i selvforsvars øyemed!) og gjorde dem fortjent til overvåking. Men venstresidens inntog visket ut grensene og hukommelsen, og Lund-kommisjonen kunne erklære politisk overvåking for illegitim. Man unngikk å ta stilling til et problem som er kommet tilbake: radikalisering. Mangel på erkjennelse av ideologiens betydning for AKP (m-l) har handikappet arbeidet med å forstå islamistisk radikalisering. Liksom man ikke skulle trå AKP’ere på tærne, – de sitter i styre og stell  – skal man i dag være ytterst varsom med å fornærme nye landsmenn. Det går så langt at leder av PSTs analyseavdeling, Jon Fitje Hoffmann, sier at IS ikke har noe med islam å gjøre.

Det er en blindhet som PST deler med USA under Obama. Obama vil heller ikke snakke om islam og vold. Han vil marginalisere IS. Den ikke-voldelige salafismen ser han ikke.

ANNONSE

På 50-tallet snakket man mye om en femtekolonne. Man regnet med at Sovjet hadde folk innenfor Vesten som drev undergraving, politisk og moralsk, og som i en gitt situasjon ville kunne handle. Derfor hadde man unntakslover som kunne sette demokratiske rettigheter til side.

I dag er begrepet 5. kolonne kompromittert og bare det å nevne det i forbindelse med muslimsk masseinnvandring er fy-fy. Men det er nok å lese meningsmålingene som viser at et høyt antall muslimer setter egen gruppe og religion foran lojalitet til deres nye land, for å reise spørsmål om hvor deres lojalitet ligger. Muslimene deler ikke vestlige verdier og holdninger. Et betydelig antall er direkte fiendtlige til Vesten og vestlige verdier, og et mindre antall ønsker å omsette dette i aktiv handling.

Dette er helt elementært hvis man tenker sikkerhetspolitisk. Men det er ikke lov å si det høyt. Da er det du som er illojal.

Slik oppløses samfunnssolidariteten og erstattes av vakre ord. Denne vegring mot å kalle en spade en spade er uholdbar når man står overfor tusenvis av jihadister på europeisk jord – 3.000 bare i Storbritannia ifølge MI5 – og er bakgrunn for politistreiken i Frankrike. Blindheten går ut over politifolks sikkerhet. Hvordan kan samfunnet forvente at de utsetter seg for fare hvis samfunnet ikke vil ta problemene på alvor?

I kald krig-mytologien husker vi at sovjeterne forsøkte å plassere folk på innsiden. Det var et offentlig tema. En mulighet man holdt åpen. I dag er det tabu å reise det samme spørsmål om europeiske muslimer, til tross for at Europa aldri har opplevd en større trussel. Det er utrolig og dypt foruroligende.

I USA har Obama fra første stund demontert, ikke bare begrepet krigen mot terror, men også jihad og begrepet radikal islam.

Det er på denne bakgrunn at man må forstå at Huma Abedin har kunnet være utenriksminister Hillary Clintons nærmeste medarbeider, til tross for hennes klare og åpenbare forbindelser til Det muslimske Brorskap.

Fem konservative medlemmer av Representantenes Hus sendte allerede i 2012 et brev til generalinspektøren i State Department der de påpekte at Huma Abedin har tette bånd til Det muslimske Brorskap gjennom sin avdøde far, sin mor og bror.

Til forskjell fra 50-årene ønsker ikke mediene å belyse denne trusslen innenfra og fortier den.

Men underskogen av alternative medier har fått så stort gjennomslag at det begynner å bli main stream media som har et problem.

Andrew C. McCarth skrev en detaljert artikkel om Huma Abedin fra juli 2012: Huma Abedin’s Brotherhood Ties Are Not Just A Family Affair.

Abedin var i 12 år  – fra 1996 til 2008 – viseredaktør for bladet Journal of Muslim Minority Affairs, som dekker perioden hvor hun var en «intern» i Clintons Hvite Hus og til hun ble visestabssjef for utenriksminister Hillary Clinton. Journal of Muslim Minority Affairs blir utgitt av Institute of Muslim Minority Affairs, og hva er så IMMA?

The IMMA was founded in the late 1970s by Abdullah Omar Naseef, who was then the vice president of the prestigious King Abdulaziz University in Saudi Arabia. The IMMA’s chief product was to be its journal. For the important position of managing editor, Naseef recruited his fellow academic Zyed Abedin, who had been a visiting professor at the university in the early 1970s.

abdullah-omar-naseef

Abdullah Omar Naseef

Hvis mediene hadde vært like interessert i å nøste opp islamistiske nettverk som de i sin tid var i å kartlegge KGB i Vesten, ville vi visst mye mer. Andrew McCarthy er tidligere state prosecutor, han vet hva han snakker om. Det gjør også mange andre i USA. Det er nå mange nettsteder med dyp kunnskap om jihad. I Europa er det langt tynnere, selv om trusselen er størst her.

To join the IMMA, Dr. Abedin moved his family, including infant daughter Huma (born in 1976), to Saudi Arabia from Kalamazoo, Michigan. Zyed’s wife, Saleha Mahmood Abedin (Huma’s mother), is also an academic and worked for the journal from its inception. She would eventually take it over after her husband died in 1993, and she remains its editor to this day. Huma Abedin’s brother Hassan, another academic, is an associate editor at the journal.

The journal began publishing in 1979. For its initial edition, Abdullah Omar Naseef — identified in the masthead as “Chairman, Institute of Muslim Minority Affairs” — penned a brief introduction relating the IMMA’s vision for the journal. Zyed Abedin appeared as managing editor in the journal’s second edition in 1979, proclaiming in a short introduction his “deep appreciation to H.E. Dr. Abdullah O. Naseef, President, King Abdulaziz University, for his continued guidance, support, and encouragement.” (I am indebted to the Center for Security Policy, which obtained some copies of the journal, going back many years.)

Not long after the journal started, Naseef became the secretary general of the Muslim World League, the Saudi-financed global propagation enterprise by which the Muslim Brotherhood’s virulently anti-Western brand of Islamist ideology is seeded throughout the world, very much including in the United States.

We are not talking here about some random imam in the dizzying alphabet soup of Islamist entities. In the pantheon of Islamic supremacism, there are few positions more critical than secretary general of the Muslim World League. In fact, one of the MWL’s founders was Sa’id Ramadan, the right-hand and son-in-law of Hassan al-Banna, the Brotherhood’s legendary founder.

Vrimmel

Det vrimler med organisasjoner innen islam og man gjenfinner de samme personer i ulike roller, likesom i det private næringslivs styrer. Når man ser på hva slags roller de bekler kan man oppdage at de har en annen profil enn den de viser utad.

The MWL manages the “civilization jihad” — the Brotherhood’s commitment to destroy the West from within, and to “conquer” it by sharia proselytism (or dawa), as Sheikh Yusuf Qaradawi, the Brotherhood’s top sharia jurist, puts it.

Nevertheless, the MWL has a long history of deep involvement in violent jihad as well.

It was under MWL auspices in 1988 that Naseef created a “charity” called the Rabita Trust. The scare-quotes around “charity” are intentional. To direct the Rabita Trust, Naseef selected Wael Hamza Jalaidan. A few years earlier, Jalaidan had joined with Osama bin Laden to form al-Qaeda.

Too big to fail

Det er en grunn til at jihad-sporet ikke går helt kaldt: Alle ofrene for 9/11 nekter å la seg avspise med halvkvedede viser. De vet at noen finansierte de 19 selvmordsangriperne og fortsetter å grave. Her er det igjen grunn til å huske at Obama nedla veto mot at de etterlatte kunne anlegge sak mot Saudi-Arabia, et veto som Kongressen overtrumfet, for første gang i Obamas tid. Det er også noe  man skal ha i bakhodet når man leser om Huma Abedin. Hennes navn har stått på tavlen lenge.

Throughout the time that he ran the MWL and the Rabita Trust, Naseef kept his hand in at the IMMA. In fact, he continued to be listed on the masthead as a member of the “advisory editorial board” at the IMMA’s journal until 2003. We might hazard a guess why his name disappeared after that: in 2004, he was named as a defendant in the civil case brought by victims of the 9/11 atrocities. (In 2010, a federal court dropped him from the suit — not because he was found uninvolved, but because a judge reasoned the American court lacked personal jurisdiction over him.)

Bush-klanen har ønsket å beskytte Saud-kongehuset, og det har fortsatt under Obama.

Men alt kommer for en dag, særlig når det er en pågående prosess med islamisering og jihad.

huma_jmma_2

Tentakler

Islamistene har sunket sine tentakler dypt inn i Vesten, økonomisk, politisk, religiøst og sosialt. Fordi de er connected på så mange måter kvier Vesten seg for å se trusselen. Selv når IS har erklært oss krig og blodet flyter i gatene. Det skal ikke så mye graving til før man ser forbindeleslinjene. De går fra Saudi-Arabia til USA, til 9/11 og helt inn i State Department. De fire kongressrepresentantene mente at Huma Abedin var en sikkerhetstrussel, at hun ikke kunne bekle et verv hvor hun ville ha tilgang til classified material.

Deres bekymring ble ikke delt. Tvert imot. Hillary har med sin private e-postserver gjort det motsatte: Spredt hemmelig materiale ut i det virtuelle rom uten kontroll. At det ble funnet 650.000 eposter på Anthony Weiners laptop gjør en slik beskrivelse dekkende. Huma Abedin kan ikke forstå hvordan de havnet der, og Washington Post lar tvilen komme henne til gode.

Det hadde de ikke gjort hvis de hadde tatt hennes bakgrunn alvorlig.

Huma Abedin was affiliated with the IMMA’s journal for a dozen years, from 1996 through 2008. She overlapped with its founder, Naseef, for at least seven years — it could be more, but I am assuming for argument’s sake that Naseef had no further involvement in his institute once his name was removed from the masthead.

The case against Ms. Abedin’s suitability for a high-level position with access to the nation’s secrets gets much worse if you add in her family ties.

To summarize what I’ve already outlined here at Ordered Liberty: her parents were recruited by Naseef to head up the IMMA; her mother is an active member of Muslim Brotherhood organizations — including the Muslim Sisterhood and two entities that are part of Sheikh Qaradawi’s Union of Good, another designated terrorist organization; there is persuasive evidence that her father was a member of the Brotherhood — e.g., the intimate tie to Naseef and his widow’s membership in the Muslim Sisterhood (which is substantially comprised of wives and female relatives of prominent Muslim Brothers); her mother is a tireless advocate of sharia law as preached by Qaradawi and the Brotherhood; and her brother, who is also affiliated with the IMMA’s journal, was a fellow at an Islamist institute (the Oxford Center for Islamic Studies) on whose board sat both Naseef and Qaradawi.

USA med 12 etterretningsorganisasjoner, klarer ikke ta den islamistiske trusselen på alvor. Reven er inne i hønsegården. Hvis en kommunist sto på spranget til å bli høyre hånd til USAs neste president, ville nyheten detonert som en bombe. Men en islamist trenger ikke skjule sine spor, for det er ingen blant føderale myndigheter som er synderlig interessert i dem, i hvert fall ikke de med makt til å gjøre noe med dem.

Når heller ikke mediene vil opplyse, setter mørket inn.

 

Hvis det ikke var for Hillarys arroganse og maktbrynde ville vi ikke forstått omfanget av lekkasjene.

Nå begynner det å gå opp for oss.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629