Pakistanske Farrukh Iqbal var i Oslo for første gang i 1997. Da så alt ryddig og ordentlig ut. Han følte seg trygg. I 2012 kom han tilbake. Han kunne ikke kjenne igjen byen. På de små 15 årene er byen blitt forvandlet så den ser ut som et åpent asylmottak.

Det fysiske, infrastruktur og kjøpesentre er modernisert. Men hva med bybildet? Menneskene? spør Iqbal i Aftenposten.

Hovedstaden er ikke som den var for 15 år siden. Oslo ser ut som et åpent asylmottak. Her i området hvor jeg bor nå (Skiptvet i Østfold) får mange barn ikke lov å reise til Oslo hvis de spør familien sin.

Nordmenn er redde, og jeg er også redd. I det siste halvannet året har jeg vært to ganger i Oslo, begge ganger på en lørdag. Midt i sentrum selger folk hasj, sigaretter, stjålne telefoner, iPader, datamaskiner og mange andre ting. Ofte hører vi i nyhetene om voldtekt og ran, knivstikking, drap og svart arbeid.

Dette er farlig for et samfunn.

Vi har fortsatt tid til å rette opp mye av det som har gått galt, men hvis vi venter for lenge, kan det være for sent

Folk som kommer hit til landet bør ikke få tillatelse til å bo i hovedstaden med en gang. Jeg skjønner ikke hvorfor staten synes det er ok med flyktninger som velger Oslo som første kommune. Særlig når en ikke kan språket, ikke vet noen ting om landet vårt, kulturen, religionen og menneskenes væremåte.

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Oslo-er-ikke-til-a-kjenne-igjen-7607422.html#.U6GDzF6UfQI