Hadia Tajik er leder av justiskomiteen og ambisiøs både på egen og partiets vegne. Hun stilte seg sist uke bak et forslag fra Juristforbundet om at etater som toll, skatt og NAV skulle få etterforskningsmyndighet.

Det ville sikre en effektivisering av etterforskning av økonomisk kriminalitet og regelbrudd. En slik omlegging ville spare staten for dobbeltarbeid.

– Det er i dag flere etater som oppdager økonomisk kriminalitet, og langt på vei også sikrer bevis. Så må de levere materialet til politiet, som må gjøre jobben på nytt. Denne type dobbeltarbeid kan unngås ved å gi institusjoner som Skattekrim, Nav og Tollvesenet rettshåndhevende myndighet, sier Tajik til NTB.

At Tajik i effektivitetens navn ville ofre sentrale rettsstatsprinsipper, var ikke tema hverken for henne eller NTB.

Tajik velger en administrativ tilnærming: etatene oppdager straffbare forhold og lovbrudd, og ofte blir sakene liggende hos politiet som ikke har kapasitet. Hvor effektivt ville det ikke være hvis etatene selv kunne etterforske og reise sak, og også bøtelegge.

Problemet er bare at det ville være å ofre ett av de mest sentrale prinsipper i rettsstaten. At Juristforbundet kan foreslå noe slikt vitner om en manglende bevissthet om hva som utgjør rettsstatens kjerne.

Dagens Næringsliv har en forbilledlig leder.

 Forslaget innebærer at en som er part i en sak selv skal få etterforske den.

Men stopp litt! Er etatene «part i saken»? Det er nye tanker? Er ikke etatene faglige instanser som kun følger reglene?

Slik er man oppdratt i den statstro Gerhardsen-modellen: staten er en nøytral aktør som kun administrerer.

Virkeligheten er selvsagt noe helt annet. Staten og dens etater er like mye part som andre private, næringsliv eller organisasjoner, det er rettssalene og pressen fulle av eksempler på. Forvaltningen gjør feil, eller enda oftere: de behandler saker ulikt. I begge tilfeller er det personer som gjør vedtakene som er interessert i å dekke seg og vri seg unna. Skal disse ha etterforskningsmyndighet?

Det er underlig at Juristforbundet kan få seg til å foreslå noe slikt.

Må man gjenta det opplagte?

…. det grunnleggende kjennetegnet på et sivilisert rettssamfunn er nettopp at etterforskning og påtale skal gjøres av et frittalende og uavhengig organ.

På den radikale venstresiden snakket man i sin tid om statens klassekarakter. Den retorikken har forstummet i takt med at staten også er blitt storkapitalist.

Staten har mange funksjoner og roller, ikke minst trenger den penger. Byråkratiet finner ut hvordan. Å gi etater som toll, skatt og NAV etterforskningsmyndighet og påtalemyndighet vil bli som da private P-selskaper fikk overta gård og grunn og kunne skrive ut bøter, men i en helt annen skala. Staten ville skrevet ut gebyrer i fleng. Det åpner regelverket for.

Tajik og Juristforbundet kan klage over økonomisk kriminalitet som går straffritt. Men resultatet kan like gjerne bli en reføydalisering; borgeren og små selskaper vil være matktsløse mot etater som kan etterforske og ilegge bøter for regelbrudd, og de vrimler det av.

Dagens Næringsliv gir flere eksempler fra moms og toll der det er satt kryss i feil rute, noe som får store økonomiske konsekvenser. NAV er også kjent for høyst varierende praksis.

Byråkratiet gjør feil, hvor lett vil det bli å vinne frem mot etater som har etterforsknings- og påtalerett?

Det høres så kjekt ut når Tajik foreslår at man kan unngå domstolene ved å gi gebyrer:

I tillegg mener justiskomiteens leder at flere saker enn i dag bør avgjøres utenfor domstolene.

– Flere av de mindre sakene bør kunne avgjøres og sanksjoneres med straffegebyr av forvaltningsorganene. Dermed kan flere bli tatt, samtidig som vi frigjør ressurser hos politiet som kan brukes på de mer alvorlige sakene, sier Hadia Tajik.

Hvem er Tajik opptatt av? Ikke at regelverket er så komplisert at feil og ulik behandling er garantert. Da skal kundene kunne betale seg ut av situasjonene og være glad de slipper rettssalen?

Det lukter ny innteksttrøm lang vei.

Det lukter også kontrollsamfunn og Big Brother.

Under dekke av kamp mot økonomisk kriminalitet slenger man på en koordinering av registre som gjør at en kan ta borgere for den minste ting. Man vil skaffe seg full oversikt.

Bare det at statlige etater skal vite alt, er en trussel mot personvern og frihet. Staten skal ikke vite alt om borgerne. Kunnskapen vil bli misbrukt.

Arbeiderpartiet mener også at det bør gjøres en vurdering av om taushetsplikten i etater som skatt, toll og Nav av og til er til hinder for å oppklare økonomisk og organisert kriminalitet.

– Vi har eksempler på det. Juristforbundet har pekt på at man oppdager proforma adresseendringer i Folkeregistret, uten at det kan meldes til andre etater. Dette handler om å få til bedre informasjonsflyt, sier Tajik.

I en tid med Snowden-avsløringer velger Arbeiderpartiet å gå inn for en politikk som peker mot et kontroll og overvåkingssamfunn. Man slår flere fluer i et smekk, og den økonomiske gevinsten vil være stor.

Men hva med friheten? Hva med demokratiet?

http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Ap-vil-la-flere-etater-ga-etter-okonomisk-kriminelle-3036313.html