Nytt

Syria har de siste årene kjørt et større program for fremstilling av kjemiske våpen. Det har skjedd i samarbeid med Iran, men frontselskap er blitt brukt til å kjøpe komponenter av andre, bla. EU.

Til tross for at Vesten har visst om og forsøkt å forhindre Syria å skaffe seg kjemiske våpen, ga EU så sent som i 2010 rundt 100 millioner i teknisk støtte og til utstyr.

EU sikret seg rett til å inspisere, men da sanksjonene fulgte, nektet Syria videre samarbeid.

Det er disse kjemiske våpnene som regimet nå forsikrer ikke vil bli brukt mot folket, men forsikringen kan like gjerne være ment som en trussel.

As recently as 2010, documents show that the European Union provided $14.6 million in technical assistance and equipment, some intended for chemical plants, in a deal with the Syrian Ministry of Industry. Diplomats and arms experts have identified the ministry as a front for the country’s chemical weapons program.

Recognizing the potential for Syria to divert equipment to the weapons program, the E.U. stipulated that it be allowed to conduct spot checks on how it was used. But the inspections were halted in May 2011 when the organization imposed sanctions on Syria after the crackdown on opposition groups.

Det er vanskelig å forstå hvordan EU kunne gå på limpinnen. Front for kjøpet var industridepartementet som man visste var front for det kjemiske våpenprogramet.

Det er lekkasjer fra Wikileaks av State Department-telegrammer, EU-dokumenter og intervju med eksperter som gjør at Washington Post får frem et slikt bilde.

Israel er så bekymret over de kjemiske våpnene at det har vurdert å gå inn for å sikre seg kontroll med dem.
Kjemiske våpen er en av de ting som også kan få USA til å aksjonere. Skulle disse våpnenen komme på avveie, utgjør de en betydelig risiko.

Det er snakk om hundrevis av tonn.

Det spesielle er at Syria begynte dette programmet ganske nylig – 2005-2006. Hva skulle det brukes til? Hvilken trussel var det ment å være et svar på?

“Iran would provide the construction design and equipment to annually produce tens to hundreds of tons of precursors for VX, sarin, and mustard [gas],” said the cable, written by a U.S. diplomat. “Engineers from Iran’s DIO [Defense Industries Organization] were to visit Syria and survey locations for the plants, and construction was scheduled from the end of 2005-2006.”

A 2008 State Department cable summarized a presentation by Australian officials to the monitoring group that concluded Syria had become sophisticated in its efforts to move equipment and resources from civilian programs to weapons development.

En egen gruppe land følger og overvåker utviklingen av kjemiske våpen. De var bekymret for Syrias planer.

EU kom inn med sitt tekniske program i 2008, for å støtte Syria i utviklingen av fastsatte kvalitetsstandarder på kjemiske produkter. Men teknologien hadde dual-use, dvs. den kunne brukes både sivilt og militært. Nederland hadde advart om at industridepartementet var en front for våpenprogrammet.

In 2010, the European Union initiated a $14.6 million technical assistance program intended to improve industrial production in Syria.

An E.U. spokesman said the money was part of a program to finance Syria’s development of safety standards for products and laboratories. But the testing equipment, experts said, could potentially have been used in a chemical weapons program.

The contract was with the Syrian Ministry of Industry, which Dutch officials warned in 2008 “allegedly serves as a front organization for procurement efforts” and had helped acquire precursors that could be used to manufacture VX nerve gas and mustard gas from a Netherlands company.

Visse stridsgasser har lav holdbarthet hvis de ikke har høy renhetsgrad. Testutstyret EU solgte gjorde det mulig å teste stridsgassen.

Også land som India og Kina har solgt kjemiske komponenter til Syria som kunne brukes i fremstlling av våpen. USA overvåker avtalene og melder fra hvis de ser noe betenkelig. Men sendrektigheten er stor. Kina kunne bruke to år før det kom svar.

Det er tankevekkende at EU med sitt store marked ikke setter sikkerhetshensyn høyere enn ønske om å øke eksporten.

Dagens borgerkrig viser hva regimet er istand til, og det er ikke noe nytt.

Syria has expanded chemical weapons supply with Iran’s help, documents show