I Mariboes gate mellom Bernt Ankers og Osterhaus’ gate kunne man i går ettermiddag lese følgende oppslag:

Jobbsøknad

Hva: Ønsker arbeidstillatelse for å jobbe og betale skatt

Type arbeid: Kan jobbe med det meste, men helst noe som passer utdanning eller tidligere erfaring. Postbud, lege, maskinist, ingeniør, avisbud, lektor, hjelpepleier, konsulent, bygningsarbeider — bred erfaring. Ganske få har kjørt taxi.

Hvem: Asylsøkere og ureturnerbare flyktninger

Mer info: Rødungdom.no

Gjør din plikt — krev din rett: Det er mottoet norsk velferd er bygget på. Men ikke alle har den muligheten. Regjeringen har strammet inn asylpolitikken, sånn at mange ikke får lov til å jobbe. Før fikk ni av ti asylsøkere arbeidstillatelse. I dag får kun fire av ti. Nå kreves det gyldig pass for å få jobbe, papirer mange asylsøkere av forståelige grunner ikke har. I tillegg fines det mange tusen flyktninger som har fått avslag på asylsøknaden, men av ulike grunner ikke kan returnere dit de kommer fra. Disse får heller ikke jobbe.

Det er urimelig om mennesker som flykter for å få beskyttelse, ikke gis muligheten til å gjøre sin plikt: jobbe og være en ressurs for Norge.

Rød Ungdom vil gi asylsøkere og ureturnerbare flyktninger arbeidstillatelse. De kan de bidra, betale skatt og bli integrert i samfunnet. Alternativet er å skape en ny underklasse av rettighetsløse mennesker i Norge, som lever i skjul og må jobbe ulovlig.

Oppslaget har også spredd seg til andre steder i nærheten. Bakgrunnen er altså at det nylig ble innført strengere ID-kontroll, hvilket betyr at mange som tidligere ville ha klart å skaffe seg de nødvendige papirer for å kunne arbeide, i dag ikke gjør det. Dette faller ikke i god jord hos tilhengere av fri innvandring. RU aksjonerer altså mot regjeringens politikk ved å posere i rollen som en slags miks av private utdelere av arbeidstillatelser og underverdenens Manpower.

Dette skjer samtidig som lokalmyndigheter i Norge nærmest har gitt inntrykk av at de vil boikotte de nye reglene for asylsøkeres adgang til arbeidsmarkedet. RU har dermed kanskje inntrykk av at de har en vinnersak. Men det er liten tvil om at det er regjeringen som har den tause majoriteten i ryggen. Man sier det ikke rett ut, men gjennom handling etterlater man liten tvil om at det har sneket seg inn en bevissthet om at adgangen til å leve i Norge er en knapphetsressurs og et kjempeprivilegium.