Ting tyder på at Hamas har utvik­let tet­tere for­bin­del­ser med Tyr­kia. Tyrka kan komme til å erstatte Syria som hoved­base uten­for Gaza.

Det vil være en kob­ling med store kon­se­kven­ser. Tyr­kia tar mål av seg til å bli modell for det nye demo­kra­ti­serte Midt­østen. I denne pro­ses­sen har det opp­kas­tet seg til for­sva­rer av pale­sti­nerne og Gaza spe­si­elt. Det var der­for ingen til­fel­dig­het at det var tyr­kiske skip som ledet flo­til­jen med Mavi Mar­mara for i mai 2010. Regio­nale hege­mon-ambi­sjo­ner inne­bæ­rer med andre ord fiendt­lig­het mot Israel, siden Israel lig­ger i kon­flikt med pale­sti­nerne.

Ved å slippe Hamas enda tet­tere innpå seg øker Tyr­kia inn­sat­sen. Men spil­let kan velte Recep Tayyip Erdo­gans pla­ner.

Hamas er del av det isla­mis­tiske Bror­ska­pet. Anti­se­mit­tis­men er et gjen­nom­gå­ende trekk. Men det gjør Bror­ska­pet og isla­mis­men ube­reg­ne­lige, for anti­se­mit­tisme har en tendens til å føl­ges av anti­ame­rikan­sime, først og fremst pga USA tette bånd til Israel. Der­med står par­tene over­for hver­andre som mot­stan­dere. Har Erdo­gan kalk­u­lert med hva han kan bli dratt inn i? Hamas bru­ker ter­ror.

 

Hamas is devel­o­ping new rela­tions with Tur­key, accor­ding to new reports coming from the region. The arran­ge­ment includes ope­ning an offi­cial Hamas office in Tur­key in a mat­ter of weeks and a reported Tur­kish pledge of $300 mil­lion to help re-build Hamas-con­trolled Gaza.

ANNONSE

The new rela­tion­ship isn’t good for Israeli-Pale­sti­nian peace, but it does say some things about regio­nal dyna­mics, accor­ding to Coun­cil on For­eign Rela­tions senior fel­low Elliott Abrams.

If Hamas is tur­ning to Tur­key, Abrams argues, it means that Syria (and Assad) is no lon­ger a host for the organization’s lea­dership and Iran’s influ­ence is severely weake­ned.

It’s not clear, how­ever, what Turkey’s requests are. Abrams isn’t con­vin­ced that Tur­key will put much pres­sure on Hamas to offer con­ces­sions on renoun­cing ter­ror or cur­bing anti-Semi­tism, but if Hamas were to launch anot­her series of attacks against Israel, “the Turks could find that their new alli­ance is an embar­rass­ment, com­pli­ca­ting rela­tions not only with Israel but with the Uni­ted Sta­tes and the EU.”

 

Is Tur­key the new home for Hamas?

 

Ismail Hani­yeh var nylig på rund­tur, den første siden de kas­tet ut Fatah i 2007. Han skal på en ny tur til Golf-sta­tene til uken og skal da også møte iranske repre­sen­tan­ter.

 

Hamas’ Gaza chief Ismail Haniyeh’s recent offi­cial tour ope­ned the door to finan­cial coope­ra­tion between the ter­ror group and Tur­key, a high-ran­king Hamas offi­cial told the Al-Sharq new­spa­per on Thurs­day.

The offi­cial told the new­spa­per that Tur­key has agreed to carry out a pro­ject to sup­port Hamas and rebuild Gaza. Accor­ding to the offi­cial, Hamas will open an offi­cial office in Tur­key in the coming weeks.

Iran recently cooled its rela­tions with Hamas, after Hamas refu­sed to sup­port Syrian pre­si­dent Bashar Assad.

Despite the cool rela­tions, how­ever, Hani­yeh indi­cated Wed­nes­day he has added Iran to the iti­ne­rary of his next inter­na­tio­nal tour.

Hani­yeh is expec­ted to depart for the Per­sian Gulf, where he will meet with offi­ci­als in Qatar, Barain, and Iran, on January 30.

The addition of Iran to Haniyeh’s iti­ne­rary comes after Iran’s Pre­si­dent Mahmoud Ahma­dine­jad sent Hani­yeh a let­ter on Tues­day con­gra­tu­la­ting him on the anni­ver­sary of Hamas’ vic­tory over Fatah in its bloody June 2007 seizure of Gaza.

Hai­nyeh recently retur­ned from his first offi­cial tour since Hamas vio­lently took over Gaza in 2007. In addition to Tur­key, during the tour he also visited Egypt, Tuni­sia and Sudan.

 

Tur­key Agrees to Help Hamas Finan­cially

Hamas’ chief Ismail Haniyeh’s offi­cial tour ope­ned the door to coope­ra­tion between the ter­ror group and Tur­key.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Per A

    Men det gjør Bror­ska­pet og isla­mis­men ube­reg­ne­lige, for anti­se­mit­tisme har en tendens til å føl­ges av anti­ame­rikan­sime, først og fremst pga USA tette bånd til Israel. Der­med står par­tene over­for hver­andre som mot­stan­dere. Har Erdo­gan kalk­u­lert med hva han kan bli dratt inn i? Hamas bru­ker ter­ror.”
     
    Det er snart et år siden Erdoğan, i lik­het med Obama (og Støre) gjorde sine hoser grønne for Det mus­limske bror­skap.  Gaza-kon­voien til Hamas i fjor var direkte støt­tet av Erdoğans regje­ring som fulgte opp med å bryte for­bin­del­sen til Israel uten hen­syn til det økte kon­flikt­ni­vået over­for USA.  Erdoğan har god grunn til å regne med at USA fort­satt ikke vil mot­sette seg hans poli­tikk for å bygge opp tyr­kisk hege­moni i Midt­østen fordi det dan­ner en mot­vekt mot Irans for­søk på det samme.  Han vet at han der­for kan strekke Oba­mas, Clin­tons og EUs tål­mo­dig­het både langt og len­ger enn langt.  Ingen tør tenke på føl­gene av tyr­kisk uttre­den av NATO. Der­for har Erdoğan ingen beten­ke­lig­he­ter med å utfordre et øko­no­misk svek­ket Frank­rike og Europa.  At også tyr­kisk øko­nomi nær­mer seg kon­kur­sens rand ser ikke ut til å affi­sere ham, – han har jo Norge i ryg­gen.
     
    Bror­ska­pet kunne vans­ke­lig ha øns­ket seg en mer guns­tig situa­sjon enn den hvor deres største poli­tiske riva­ler i regio­nen kon­kur­re­rer om å svekke hver­andre.  Isla­mis­tene er ikke ube­reg­ne­lige, – de ten­ker bare svært lang­sik­tig, og under­tryk­kel­sen av dem i hele den ara­biske ver­den gjen­nom mange tiår har lært dem over­le­vel­ses­tek­nik­ker.
     
    Det er vi (med Europa og USA) som ikke har kalk­u­lert med hva vi kan bli dratt inn i.

    • Guest

      Dagen etter mar­ke­rin­gen av Holo­caust bør det nev­nes at før avreise på kaia i Tyr­kia ble det ropt pro­kla­ma­sjo­ner om folke­mord på jødene. Det samme skjedde på kon­voi­ens skip Mavi Mar­mara. NRK må ha visst dette siden de trakk seg før avreise pga. frykt for uro­lig­he­ter. Men uan­sett har dette gått ver­den over på Al Jaze­era som viste isla­mis­tene som sang “Remem­ber Kybar, o jew”.

      Jo Ben­kow hadde en artik­kel i Aften­pos­ten på minne­da­gen for Holo­caust om “Det kan skje igjen”  og Jens Stol­ten­berg sier at det ikke er for sent å lære. Da vil
      jeg håpe at det ikke er for sent å lære for ham selv. Jeg ten­ker da på norsk støtte til “olje­even­tyr” i Liba­non hvor ret­tig­he­tene ikke er avklart og hvor Hiz­boll­lah er tungt inne, støt­ten til Hamas som har pro­gram­fes­tet artik­kel 7,  støt­ten til Bror­ska­pet og hans nylige besøk i Tyr­kia.  Så hva har han egent­lig lært?