Sakset/Fra hofta

Blant renessansens italienske malere hevdet venezianerne seg godt og grundig, særlig i første halvdel av 1500-tallet. Tiziano Veccelli (ca. 1480-1576) er muligens den mest kjente fra denne perioden.

Han begynte i meget ung alder som læregutt hos brødrene Bellini, og var senere virksom som assistent for Giorgione, som dessverre døde i 1510, bare 33 år gammel.

I Uffizi i Firenze finner vi et kvinneportrett, kjent som Flora — vårens gudinne, datert til rundt 1510.  Det er noe uenighet rundt fortolkningen, men det faktum at hun holder en bukett med vårblomster, taler sterkt for at dette er en personifikasjon av nettopp våren. Hennes hårfarge er vel det som har blitt hetende «tiziansk rødt», se i den sammenheng hans Maddalena penitente i Palazzo Pitti sammesteds.

Om man sammenligner dette bildet med Bartolomeo Venetos omtrent samtidige Flora, nylig nevnt her på Document i en annen sammenheng, er det ikke tvil om hvem av de to som er maleren. Venetos bilde fremstår nærmest som en fargelagt tegning, i forhold til Tizians virtuositet med oljefarger.

Den venezianske malertradisjon ble videreført av de noe yngre Tintoretto og Veronese — dyktige og produktive kunstnere — men størst blant dem var nok Tizian.

Ellers kan det nevnes at det i norsk presse for noen år siden var en del polemikk rundt et bilde en nordmann hadde kjøpt for noen få tusenlapper. Bildet var gammelt nok — men det ble diskutert hvor vidt bildet var en kopi av, eller en replikk (kopi/eksemplar fremstilt av opphavsmannen selv)  av Tizians Flora (i så fall ville prisen være noen titalls millioner).

Hvordan historien endte, kjenner jeg ikke til, men mange sjøloppnevnte «eksperter» uttalte seg med autoritet. Man får bare si med Oscar Wilde:

They are the elect to whom beautiful things mean only Beauty.

Les også

-
-
-
-
-
-