Hans Rustad Flere har bemerket at selvmordsbomberen som skjulte bomben som drepte eks-president Burhanuddin Rabbani i turbanen, gjorde nettopp det som Kurt Westergaards tegning fremstilte.
Die Zeit-journalist Jörg Lau var nylig moderator på et møte under litteraturfestivalen i Berlin, mellom Flemming Rose og Aiman Mazyek. Kjemien skal ikke ha vært så god. Lau bemerker at Rose fremdeles må opptre med livvakter og at det har vært flere forsøk på å drepe tegneren.
Både Rose og Westergaard og Jyllands-Posten har betalt en meget høy pris for ytringsfriheten. Som kjent mener kritikere at de skulle bedt om unnskyldning for tegningene.
Men hvem er det som bør be om unnskyldning, spør Lau. Burde det ikke sette tankene i sving når en selvmordsbomber gjør presis det som Westergaard tegnet: bruker det religiøse symbolet turban til å skjule en bombe?
Flere har bemerket at virkeligheten imiterer kunsten. Farzaneh Milani skrev i New York Times: The Turban, Defiled by Suicide Bombers, Has Biblical and Emotional Roots
LAST month in Kabul, a man posing as a Taliban peace emissary managed to pass checkpoints, iron gates, and security guards with explosives tucked away in the folds of his turban, on his way to meet former President Burhanuddin Rabbani in his home.
Mr. Rabbani, head of the High Peace Council in Afghanistan, offered his guest a welcoming hug and unsuspectingly triggered the deadly bomb. Similarly, in July, the mayor of Kandahar, Ghulam Haider Hamidi, and a few days earlier, a top religious leader in southern Afghanistan, were assassinated by bombs concealed in turbans. The latter detonated in a mosque.
It is as though life is imitating art and these terrorists are acting out the Danish cartoons that prompted violent, sometimes deadly riots in more than a dozen Islamic countries in 2006. At the heart of the violent fury was an offensive representation of the turban. Some of the 12 controversial cartoons conjoined the turban with the sword, or with its modern counterpart, the bomb. This was identified by Anders Fogh Rasmussen, then the Danish prime minister, as his country’s worst international crisis since World War II.
Man kan dra imitasjonen for langt. Selvmordsbombere har visst å oppfinne metoder for å komme på nært hold av offeret, lenge før Rabbani ble drept. Da den afghanske mujahedin-lederen Ahmed Massoud ble drept rett før 9/11, var det av jihadister som utga seg for å være et belgisk tv-team, og bomben var skjult i kamera.
Det mest opprørende ved Rabbani-historien er den mennskelige siden: Rabbani fikk beskjed om at møtet hastet og fortalte ikke en gang sine medarbeidere om det før det var for sent, og han hilser gjesten ved å trykke ham mot seg.
Men det at en selvmordsbomber utnytter gjestfriheten og plasserer en bombe i turbanen burde få verdens muslimer til å tenke seg om, mener Lau. Nå har terrorister utnyttet religionen akkurat på den måten Westergaard tegnet. Har ikke både Rose og Westergaard krav på en unnskyldning?
Der nächste Schritt fehlt noch: Flemming Rose ist großes Unrecht geschehen. Er hat Anspruch auf eine Entschuldigung, mindestens ein Wort des Bedauerns. Von wem? Von allen Muslimen, deren moralischer Kompass noch funktioniert, und die beurteilen können, wer den Islam beleidigt: Der Mann, der einen Turban mit Bombe druckt, oder der Mann, der eine Bombe im Turban trägt?
Neste skritt mangler: Det er begått stor urett mot Flemming Rose. Han har krav på en unnskyldning. Av hvem? Av alle muslimer som fremdeles har et moralsk kompass som fungerer, og som kan bedømme hvem som fornærmer islam: Mannen som trykker bildet av en turban med bombe, eller mannen som vitterlig bærer en bombe i turbanen?
