Nytt

Frankrikes burka-forbud trer i kraft mandag, og Timothy Garton Ash vurderer forbudet og finner det illiberalt og tom symbolpolitikk, kun ment å appellere til fremmedfrykt.

Det er nyttig å se hva Garton Ash mener. Han er tross alt leder av utvalget som Thorbjørn Jagland har nedsatt for å se på integreringsproblemer i Europa.

Garton Ash sier han er tilhenger av en «muscular liberalism», uttrykket David Cameron brukte under sikkerhetskonferansen i München.

Garton Ash er tilhenger av et både og: frihet både for karikaturtegninger og burka.

People should be free to publish cartoons of Mohammad. They should be free to wear the burka. In a free society, men and women should be able to do, say, write, depict or wear what they like, so long as it does no significant harm to others.

Men det Garton Ash ikke vil ta inn over seg er hva som skjer når det blir mange med burka og få som forsvarer karikaturer. Han nekter å innse at det er et nullsum-spill, og at det er enveiskjørt. Ytringsfrihetstilhengere vil ikke angripe burkadamer, men burkadamer vil angripe karikaturtegnere, når de blir mange nok.

Han trekker frem en ny studie som viser at mange burkadamer valgte burka selv, ofte som en protest mot omgivelsene. Det er altså et spenningsforhold mellom samfunnet og burkaen. Burde ikke Garton Ash sett nærmere på det? Er det samme type frihet det er snakk om, eller er den islamistiske friheten, frihet for muslimer og tvang for ikke-troende?

A study by the Open Society Foundations, to be released Monday, reports in-depth interviews with 32 women who wear the full-face veil in France. All but two say they are the first members of their family to do so, and almost all insist this was a matter of free personal choice. Several chose to wear it against the initial resistance of husbands, fathers and mothers. (The families often feared hostility on the streets.)

These women often describe donning the niqab or burka as part of a spiritual journey. Some also explain it as a protest and defense against a highly sexualized, voyeuristic public space: «For us it’s a way of saying that we are not a piece of meat in a stall, we are not a commodity.» (Vivi, 39, South of France.)

We may not like their choice. We may find it disturbing and offensive. But it is, in its way, as much a form of free expression as cartoons of Mohammad, which these women, in turn, will find disturbing and offensive. And that’s the deal in a free society: The burka wearer has to put up with the cartoons; the cartoonist has to put up with the burkas.

Den virkelighet Garton Ash skisserer er en pastoral, en idyll. Løven og lammet gresser ikke side om side, heller ikke i det nye Europa.

Denne form for liberalisme er langt fra «muscular», den er nettopp det Garton Ash anklager Sarkozy for: tom symbolpolitikk for appellere til en xenophil liberal elite.

Behind France’s burka ban
What harm comes to society from women with their faces covered?