Nytt

At de militære myndigheter i Egypt lot Yusus al-Qaradawi tale på Tahrir-plassen fredag kveld var et svært dårlig omen.

Qaradawi gikk inn for jihad mot Israel. Dette må militærmyndighetene ha visst at han kom til å si. Å tillate slike budskap fra en av den muslimske verdens største TV-predikanter, er å leke med ilden.

Plassen – Tahrir – en uke etter revolusjonen, – og mannen og budskapet – som også ble overført på statlig TV, virket som en godkjenning.

Det demonstrerer samtidig at alt prat om at Brorskapet er temmet og moderat, er tøv. Når anledningen byr seg er det utslettelsen av Israel som er kjernepunktet. At ikke norske medier rapporterter dette er en form for kollaborasjon.

Thursday, Feb. 17, the Muslim Brotherhood was allowed to take charge of opposition demonstrations in the emblematic Tahrir Square and given permission to build a platform, after the other opposition parties and movements had been refused. Ahead of the big event Friday night, the soldiers withdrew from the square and the Brotherhood’s strong-arm brigades move in.

Opposition leaders who tried to mount the platform alongside Brotherhood speakers were thrown off and dragged out of the square without the army interfering.
By this means, the military rulers achieved two objectives: Letting Muslim Brotherhood adherents mass in the square diminished the role played by the other opposition factions in the eighteen-day uprising; and, secondly, it flashed a graphic warning to the Obama administration to stop pushing for a rapid transition to democracy because it would only lead to the Muslims taking power in government and parliament.

The sermon preached by Qaradawi, a respected figure in many Sunni circles, had nothing in common with the goals of freedom, rights, reforms, a better life, for which the people demonstrated in Tahriri Square for 18 days. Not only must the Egyptian people go out and conquer Al Aqsa, said Qaradawi, but Cairo must open the Egyptian-Gaza Strip border to «our brothers,» the Palestinian Hamas. He hammered home demands that would have taken Egypt beyond even scrapping its 1979 peace treaty with Israel and all the way to jihad.
For this speech, Egypt’s military rulers gave the radical preacher a national platform over state television.

Militærjuntaen har også gjort et annet trekk som er illevarslende: å tillate iranske krigsskip gjennom Suez. Dette har heller ikke fått den plassen det fortjener i norske medier. Det fremstilles nærmest som at de må da få lov til det, som alle andre.

Men det er altså tredve år siden det skjedde sist, og grunnen er revolusjonen i 1979 og Irans ekspansive revolusjonsiver. Nå har det skjedd en revolusjon i Egypt. Juntaens tillatelse reiser spørsmålet om de to revolusjonene ligner på hverandre.

Skipene kommer inn i et Middelhav der de kan gå til havner hos sympatisk innstilte regimer: Tyrkia, Syria, Libanon, – det er en enorm styrkedemonstrasjon.

Saudi-Arabia har tillatt skipene å ankre opp i Jeddah. Det er en minst like sensasjonell kursendring. Rivaliseringen mellom Saudi og Iran har pågått siden 1979. Har Riyadh snudd 180 grader? I så fall er vi mange skritt nærmere en ny krig i Midtøsten, og en antivestlig allianse.

The military rulers must have realized they were giving Tehran a leg up for its expansionist aspirations and strengthening the Iran-led alliance Turkey, Syria, Hizballah and Hamas. Al those allies have ports on the Mediterranean.
Just as Saudi Arabia welcomed those same Iranian war ships at Jeddah to tell the Obama administration that Riyadh was turning its face toward Tehran and away from Washington, so too is the military regime in Cairo signaling Washington and Jerusalem that Mubarak’s policy of boycotting Iran and keeping the Shiite revolutionaries of Tehran at a distance from of Egypt, Sinai and the Suez Canal is history.

Military opens Tahrir Sq. for Islamic radical to preach jihad