Nina Hjerpset-Østlie Regjeringen vil innlemme datalagringsdirektivet (DLD) i det norske lovverket. Ap er for, mens regjeringspartnere Sp og SV tar dissens i saken. Alle partier bortsett fra Høyre er motstandere av DLD, men med Sp og SVs dissens trenger Ap bare Høyres stemmer for å få flertall i Stortinget.
DLD gir rom for stor grad av nasjonal tilpasning, men pålegget om å lagre trafikkdata om bruk av mobiltelefon, e-post og internett er ufravikelig.
Landene kan imidlertid velge å legge seg på minimumskravene, som for eksempel en lagringstid på seks måneder
– Et viktig verktøy– Vi ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet samtidig som vi styrker personvernet, sier justisminister Knut Storberget etter at regjeringen går inn for å innføre datalagringsdirektivet (DLD).
– Datalagringsdirektivet vil sikre at politiet fortsatt har verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt, sier Storberget.
Det er kun trafikkdata og ikke innhold som skal lagres, og det er domstolene som skal avgjøre om det skal gis tilgang til trafikkdata i det enkelte tilfelle.
Direktivet innebærer også at regjeringen får mulighet til å lagre trafikkdata for bruk av mobil, e-post og internett i opptil et år. I følge Storberget mener Ap at det er riktig å ha denne muligheten da det er behov for å kunne gå utover seks måneder i de alvorligste sakene som f.eks. drap og organisert kriminalitet.
Direktivet som EU-kommisjonen presser på at Norge skal innføre har et minimumskrav for lagringstid på seks måneder.
EU er i ferd med å evaluere og eventuelt revidere datalagringsdirektivet, men Storberget mener det haster med at Norge får det samme lovverket.
– Det er helt avgjørende for norsk politi å fortsette å bruke disse virkemidlene, og vi ønsker å ha reglene på plass så fort som mulig, sier Storberget.
