Poesi

Skogene brant –
men de
flettet armene om hverandres hals
som rosebuketter

folk løp i ly
han sa i hans kones hår
var det skjul

dekket av ett teppe
hvisket de skamløse ord
de forelskedes litani

Når det ble svært ille
sprang de inn i hverandres øyne
og lukket dem hardt igjen

så hardt at de ikke merket ilden
som slikket om vippene

til det siste var de modige
til det siste var de tro
til det siste var de like
som to dråper
stanset på ansiktets kant

Zbigniew Herbert Herr Cogito, Dikt

Gjendiktning fra polsk av Ole Michael Selberg