Aminatou Haidar (42) har hele livet kjempet for Vest-Saharas uavhengighet med fredelige midler. Hun har vært fengslet og torturert. Det tok 15 år før myndighetene ga henne et pass. Hun brukte det til å dra til Washington og motta en menneskerettspris. Da hun landet på flyplassen i Vest-Saharas største by Layooune 14. november, oppsto problemer. Hun hadde ikke fylt ut feltet for «nasjonalitet», og myndighetene nektet å slippe henne inn. De konfiskerte passet og satte henne på et fly ut av landet – til Lanzarote. Der gikk hun til sultestreik. Hun tar bare til seg sukkervann, og er nå så avkreftet at hun må sitte i rullestol.

Flyplassledelsen ble så irritert på henne at de stevnet henne for retten, som ga henne en bot på 180 euro. Hun er tilbudt spansk pass, men Haidar vil ha tilbake det marokkanske.

Spanske kunstnere som regiøssøren Pedro Almodovar har støttet hennes sak. Sist helg var det konsert i Madrid.

Portuguese Nobel laureate Jose Saramago was expected to visit her at the airport yesterday. A representative from the Robert F Kennedy Centre for Justice and Human Rights in Washington, Marselha Goncalves Margerin, is also by her side. The RFK Centre awarded her its 2008 prize, for denouncing human rights abuses by the Moroccan government.

«I think Morocco miscalculated about the amount of support she has all over the world,» Ms Goncalves Margerin told The Independent as Ms Haidar began her 16th day of hunger strike. Ms Haidar’s health continues to deteriorate – she can only move in a stretcher or wheelchair – as the Spanish foreign ministry searches for a solution. She fainted during negotiations at the weekend.

Spanias utenriksminister Miguel Angel Moratinos tror det blir en løsning: Hun får passet tilbake. Men det begynner å haste. Haidars helse svekkes raskt.

Hun ble for øvrig nominert til Nobels fredspris. Burde ikke hennes skjebne være en sak under tildelingen av årets pris?

Marooned at Lanzarote airport, the ‘Gandhi of the Western Sahara’