Nytt

Begrepet er allerede brukt om protestene i Moldova, som også gjaldt et valg. Men det er i Iran man ser hvordan nye kommunikasjonsmidler slår knock-out på et repressivt system, som ikke greier henge med. Prestene twitres til nederlag.

Regimet, eller den fløyen som drev kuppet gjennom, stengte imobilnettet fredag kveld. Opposisjonen hadde benyttet SMS til å spre informasjon. De trodde de hadde kontroll. Men så våknet motkreftene. En opposisjon som undertrykkes appellerer til folks sympati for the underdog: det utfordrer folks oppfinnsomhet.

For å lykkes må en protest kunne kommunisere. Iranerne fant det i twitter.

On Twitter, reports and links to photos from a peaceful mass march through Tehran on Monday, along with accounts of street fighting and casualties around the country, have become the most popular topic on the service worldwide, according to Twitter’s published statistics.

A couple of Twitter feeds have become virtual media offices for the supporters of the leading opposition candidate, Mir Hussein Moussavi. One feed, mousavi1388 (1388 is the year in the Persian calendar), is filled with news of protests and exhortations to keep up the fight, in Persian and in English. It has more than 7,000 followers.

Mr. Moussavi’s fan group on Facebook has swelled to over 50,000 members, a significant increase since election day.

Selskapet Twitter er plutselig klar over at de spiller en politisk rolle som kommunikasjonsverktøy. Det tar selvsagt ikke stilling, men utsatte et planlagt vedlikehold som ville gitt stans én dag, av hensyn til iranerne.

Mange aktører, fra militære, til regjeringer, borgerrettsgrupper osv, vil nok vite å studere iranernes erfaringer i ettertid.

De nye sosiale mediene, som de kalles, gir borgerne et helt nytt maktpotensial: det gjør vanlige folk i stand til å hamle opp med et organisert maktapparat, som bare kjenner vold.

Iran har en stor diaspora. Det er utdannede mennesker, som i en krisesituasjon kan gi assistanse til landsmenn, feks. til å komme seg på internett via en stedfortreder slik at man unngår sensuren.

Det sitter masse mennesker rundt om i verden som ser det som en stor utfordring å omgå sensuren, og knepene sprer seg. Falun Gong i Kina har utviklet software til å omgå sensuren, og den har iranere oppdaget helt av seg selv.

Det spesielle med Twitter er at meldingene kan sendes fra mange plattformer. Det gjør det nesten umulig for myndighetene å stanse dem.

Sjelden har teknologi og demokratisering samspilt som i våre dager.

Austin Heap, a 25-year-old information technology consultant in San Francisco, is running his own private proxies to help Iranians, and is advertising them on Twitter. He said on Monday that his servers were providing the Internet connections for about 750 Iranians at any one moment.

«I think that cyber activism can be a way to empower people living under less than democratic governments around the world,» he said.

Global Internet Freedom Consortium, an Internet proxy service with ties to the banned Chinese spiritual movement Falun Gong, offers downloadable software to help evade censorship. It said its traffic from Iran had tripled in the last week.

Shiyu Zhou, founder of the organization, has no idea how links to the software spread within Iran. «In China we have sent mass e-mails, but nothing like in Iran,» he said. «The Iranian people actually found out by themselves and have passed this on by word of mouth.»

Jonathan Zittrain, a professor at Harvard Law School who is an expert on the Internet, said that Twitter was particularly resilient to censorship because it had so many ways for its posts to originate — from a phone, a Web browser or specialized applications — and so many outlets for those posts to appear.

Social Networks Spread Iranian Defiance Online