Sakset/Fra hofta

Forholdet mellom muslimer og koptere i Egypt blir stadig mer anstrengt. Konflikter som kan ha verdslige, praktiske årsaker, blir forsterket av religiøs gruppetilhørighet. Kopterne føler seg marginalisert og ikke akseptert.

Many Egyptians around Cairo and in the south said that conflicts often arose over everyday matters — a dispute between farmers, an argument between students — but that once sparked, they deteriorated into sectarian name-calling, sometimes worse. That is partly because religious identity is paramount now, more important than a common citizenship, Mr. Assaad said.

«When something happens, it always comes back to Muslim and Christian,» said Tharwat Taki Faris, 45, a subsistence farmer in Mansafees, a village of about 33,000 people five hours south of Cairo.

Væpnede vakter står foran byens to kirker. Det står også vakter ved de to moskeene, men det er for å passe på at ikke de bedende blir for hissige på fredagen.

Når man leser om diskrimineringen av koptere, blir man slått av forskjellen på behandlingen av muslimer i Europa, der mange er med å kreve deres rett. Hvorfor er ikke Europa mer opptatt av å forsvare rettighetene til kristne i den muslimske verden? Hosni Mubarak deltok på Club Med-møtet i Paris. Her krevde Maghreb-landene større tilgang til Europa for både mennesker og varer. Hvorfor svarte ikke Nicolas Sarkozy med å vise til diskrimineringen av kristne i Egypt?

Myndighetene blånekter for at det spenningen mellom religionene har økt. De insisterer på å se alt som isolerte episoder. Denne omerta – taushet – har de påtvunget offentligheten, som ikke tør uttale seg. Men motsetningene ligger tungt under enhver samtale.

Egypt is an authoritarian state held in line by a vast internal security force, about twice the size of the army. Certain topics are out of bounds. People know it is taboo to say openly that a sectarian problem exists. So they are cautious.

«We feel pressure, maybe not all the time, but we do,» said Ashraf Halim, 45, a grocery store owner in the Shubra neighborhood in Cairo. «We have liberty of speech, and religion, but it’s as if somebody was telling us at the same time, ‘Don’t speak and don’t practice your religion.’ «

Resultatet er spenningen er at relasjonene mellom kristne og muslimer begrenses til det nødvendige.

«Me, I try to keep a certain distance from Muslims,» said Mr. Halim. «We have simple relations: I give you this, you give me this. That’s it. They don’t want more than that, either.»

Det toppet seg i januar og mai da muslimer gikk til angrep på Abu Fana-klosteret.

A monastery was ransacked in January. In May, monks there were kidnapped, whipped and beaten and ordered to spit on the cross. Christian-owned jewelry stores were robbed over the summer. The rash of violence was so bad that one prominent Egyptian writer worried it had become «open season» on the nation’s Christians.

Hvorfor har ikke europeere hørt om dette angrepet? Hvorfor har ikke mediene kjørt det frem og spurt hva regjeringen gjør for å presse Egypt, slik man stadig etterlyser når saken gjelder palestinerne og Israel?

Muslimene protesterte mot karikaturtegningene. Hvordan hadde de reagert hvis kristne hadde tvunget muslimer til å trampe på Koranen? I Europa og Vesten får det stor presse hvis en amerikansk soldat har drevet øvelsesskyting på en Koran. Det er vel og bra å feie for egen dør, men den totale taushet og passivitet overfor diskriminering av kristne, er et signal til muslimer om at de kristne ikke er solidariske, og ikke forsvarer seg. Det oppfordrer og stimulerer muslimer i deres selvopptatthet og tro på at det er bare deres tauer som er hellige, ikke de andres.

But the violence at the ancient Abu Fana Monastery in May elevated events to a new level. In a follow-up report issued last month, the National Council for Human Rights described the atmosphere in Egypt as an «overcharged sectarian environment» and chided the state, saying it «turns a blind eye to such incidents» and was «only content to send security forces after clashes catch fire.»


As Tensions Rise for Egypt’s Christians, Officials Call Clashes Secular