Alle skal nå gjennom antirasismekverna. Aftenposten, Anti-Rasistisk senter og regjeringen har startet en kampanje mot «rasisten i oss alle». Det minner nesten om avnazifiseringen som de allierte gjennomførte etter 1945. I etterkrigstiden snakket man også om «nazisten i oss», som helt klart hadde overtoner av kristen synd.

Hva følger etterpå? Historiker Knut Kjeldstadli åpner døra på gløtt i en ny bok: Samhold i Mangfold. Her luftes ideer vi nok skal høre mer til: det dreier seg om intet mindre enn å skape en ny nasjonal bevissthet, ja, nærmest en ny nordmann.

I et intervju med Klassekampen forklarerer Kjeldstadli prosjektet:

Den rette retningen å ta ved veiskillet innebærer at det skapes rom for kulturell forskjell, at vi har sosial likhet og inkludering samt en politisk enighet om hvordan vi skal være uenige i samfunnet vårt. Kjeldstadli viser til en egen modell i boka som han kaller for samhold i mangfold, en relasjonell modell.

– Det er ikke slik at jeg tror at det er mulig å få til et samfunn hvor alle går rundt og er harmoniske og enige hele tiden, men jeg mener at vi må ha en felles forståelse av hvordan vi skal diskutere og hvordan vi skal angripe problemer som oppstår, forklarer Kjeldstadli.
…

– Nasjonalstaten vil bestå i lang tid framover, derfor er det viktig at vi tenker over hva det vil si å høre til i den, sier han.

– Og dette er hovedanliggendet med boka mi. En nasjon er ikke statisk, men en stadig prosess. Kombinasjonen av samhold og mangfold er viktig å få til i denne prosessen. Det må bli en «unorsk» tankegang å være mot et sammensatt Norge, på samme måte som det ville være «uncanadian» å være mot et sammensatt Canada.

Kjeldstadli mener at pensum i flere fag må forandres, fordi historien fortelles fra et ensidig perspektiv. Et større fokus bør legges på dem som gjennom historien har kommet til Norge, og også verden utenfor Europa og USA må framheves.

Det interessante er det programmatiske: det skal skapes rom for kulturelle forskjeller, sier Kjeldstadli. Oversatt betyr det at muslimer skal kunne dyrke sin tro og kultur. Det skal skapes plass for deres forståelse, men det skal være bannlyst å være mot et sammensatt Norge. Men hva menes med sammensatt, på hvilke premisser? vil noen spørre.

Kjeldstadlis visjoner for skolen gir grunn til å frykte orwellske tilstander, en omskrivning av vår selvforståelse og historie. Det er den rene kulturrevolusjon.

Problemene ligger også i de små detaljene, eksemplene i mattetimen, skoleavslutningene i kirka, ting som man ikke tenker så mye over. Men resultatet er at elevene ikke kjenner seg igjen i den framstilte verdenen. Det var en ulykke at kunnskapsløftet ikke tok dette mer innover seg, den reformen ble kjørt gjennom altfor raskt. Nå har vi en skole på middelklassens premisser, sier Kjeldstadli, og mener at vi har å gjøre med et klasseproblem i den norske skolen.

Kjeldstadli mener vi står ved et veiskille, og at noen veier fører til større polarisering og konflikt. Men hans valg er en løsning som lover enda større konflikt, under dekke av en idyll.

Kjeldstadli mener at Norge allerede bør ta hensyn til innvandrerne i sin utenrikspolitikk. Vi kan ikke føre en utenrikspolitikk som øker motsetningene på hjemmebane, mener han.

Kjeldstadli mener at måten staten Norge opptrer ute i verden på, påvirker vårt forhold til innvandrerbefolkningen i Norge.

– Det er naivt å tro at en kontroversiell politikk internasjonalt ikke vil påvirke forholdene innad i landet. Vi må tenke på hvordan vi opptrer i for eksempel Afghanistan og Irak, og vi må tenke på vår rolle som oljenasjon. Vår oppførsel blir lagt merke til, det er ikke vanntette skott mellom verden utenfor og innenfor, mener Kjeldstadli.

I hvilken grad gjør slike overveielser seg gjeldende for dagens utenriksminister? Det kan virke som om Jonas Gahr Støre har tenkt i samme bane, jfr. anerkjennelsen av den Hamas-ledete regjeringen som første vestlige land.

Veiskille for integrering
samhold: Hvordan Norge oppfører seg i utlandet, kan påvirke integreringsprosessen her hjemme, mener professor Knut Kjeldstadli.