Kommentar

Meningsmålingen fra Policy Exchange: Living Together Apart: British Muslims and the Paradox of Multiculturalism rommer så eksplosive tall at et ethvert normalt menneske vil forstå: Storbritannia er på vei mot store indre problemer.

Når en stor minoritet begynner å oppleve seg selv som radikalt forskjellig fra og i direkte opposisjon til samfunnsordenen, er det duket for rystelser. NTB laget en komprimert versjon da rapporten kom, som ble for mye å fordøye. Vi snakkker om et land vi har nære bånd til, og som har fulgt en integrasjonspolitikk ikke ulik vår egen.

Hovedbudskapet er at de unge muslimene omfavner en radikal versjon av islam, som setter dem på kollisjonskurs med det tradisjonelle britiske samfunn.

The study found disturbing evidence of young Muslims adopting more fundamentalist beliefs on key social and political issues than their parents or grandparents.
Forty per cent of Muslims between the ages of 16 and 24 said they would prefer to live under sharia law in Britain, a legal system based on the teachings of the Koran. The figure among over-55s, in contrast, was only 17 per cent.

The study, by the Right-wing think-tank Policy Exchange, also found a significant minority who expressed backing for Islamic terrorism.

One in eight young Muslims said they admired groups such as al-Qa’eda that «are prepared to fight the West».

Turning to issues of faith, 36 per cent of the young people questioned said they believed that a Muslim who converts to another religion should be «punished by death.» Among the over 55s, the figure is only 19 per cent.

Three out of four young Muslims would prefer Muslim women to «choose to wear the veil or hijab,» compared to only a quarter of over-55s.

Support was also strong for Islamic schools, according to the Populus survey of 1,000 people commissioned by Policy Exchange.

Forty per cent of younger Muslims said they would want their children to attend an Islamic school, compared to only 20 per cent of over-55s.

Britain’s foreign policies were a key issue among the Muslim population as a whole, with 58 per cent arguing that many of the world’s problems are «a result of arrogant Western attitudes». However, knowledge of foreign affairs was sketchy, with only one in five knowing that Mahmoud Abbas was the Palestinian president.

Den radikale trenden har vært registrert tidligere, men synes å fortsette, og omfatter idag enda flere unge. Tall på 30-40 prosent som vil ha hijab, dødsstraff for frafalne, og foretrekker islamske skoler og et liv under sharia, sier noe om at unge muslimer gjør opprør mot det britiske samfunn.

Det virker da ikke så merkelig at det stadig avsløres terrorplaner. Likevel velger BBC-journalister og NRKs egen stringer Kari-Grete Alstad å fokusere på at det er politiet som overdriver og arresterer muslimer på pur mistanke. Slik var reportasjen fra Birmingham vinklet i Søndagsrevyen, der en sosialarbeider med norsk bakgrunn fortalte om politiets iver etter å finne noe og slå ned på muslimene. Selv «moderate» talsmenn mener dette, som Alstad sa.

Det er et mønster i norsk mediedekning: Den radikale tendensen underrapporteres, mens politiets arbeid mistenkeliggjøres. Hva skal de si når terroristene lykkes? At det er Blairs utenrikspolitikk og politiet som har fremprovosert volden?

Religiøs ekstremisme

At radikaliseringen skjer med religiøst fortegn gjør den vanskelig å forholde seg til. Det sekulære samfunn mangler begreper og er helt uforberedt på dette fenomenet. Det velger å betrakte religiøse som ofre som ikke må undertrykkes. Religiøse følelser fra minoriteter er et gode i seg selv. Men ikke når de tilhører majoriteten, da må de tuktes. Regjeringen vurderer eksempelvis å tvinge katolske adopsjonsorganer til å legge bort diskrimineringen av homofile. Vi befinner oss i to forskjellige verdener: Ultraliberal frigjøring kontra toleranse for et system som vil gjeninnføre religiøs kontroll over det offentlige liv. Det er et ikke ubetydelig innslag av Orwell i dagens Storbritannia.

The Policy Exchange report, Living Together Apart: British Muslims and the Paradox of Multiculturalism — says there is strong evidence of a «growing religiosity» among young Muslims, with an increasing minority firmly rejecting Western life.

Munira Mirza, the broadcaster and one of the authors of the report, argued that multicultural policies pursued by the Government had succeeded in making things worse, rather than better.

She said: «The emergence of a strong Muslim identity in Britain is, in part, a result of multi-cultural policies implemented since the 1980s which have emphasised difference at the expense of shared national identity and divided people along ethnic, religious and cultural lines.

«There is clearly a conflict within British Islam between a moderate majority that accepts the norms of British democracy and a growing minority that does not.»

The report also raises questions about the scale of the problems created by Islamophobia, with 84 per cent of those questioned saying they believed they had been «treated fairly» in Britain.

There was also criticism of the decision by some councils to ban Christian symbols in case they offended Muslims or other communities.

Three quarters said it was wrong for a council to have banned an advert for a Christmas carol service.

Shahid Malik, the Muslim Labour MP for Dewsbury, said: «This report makes very disturbing reading and it vindicates the concern many of us have that we’re not doing enough to confront this issue.»

Det er verdt å merke seg at nesten ingen ser ut til å ha merket noe til den beryktede islamofobien. Derimot blir kristne symboler fjernet der muslimer får innflytelse på styre og stell.

Young, British Muslims ‘getting more radical’

Living apart together
British Muslims and the paradox of multiculturalism

Munira Mirza, Abi Senthilkumaran and Zein Ja’far