mohammad-al-durra.jpg

Bildene ble ikoner: Far forsøker å beskytte 12 år gamle Mohammad al-Durra mot kuleregnet til israelerne. Forgjeves. Ikke rart at palestinerne brukte det for hva det var verdt. Men verden endrer seg. Faren sier i et intervju at de ble rike av donasjoner, og han er lei av at sønnens død utnyttes politisk. Ikke tegn til det hos Aftenpostens Per A. Christiansen, som holder et intervju i den gamle stilen, til tross for at også moren sier hun aldri har vært så lykkkelig, nå som israelerne er ute. Hva er poenget? Holde håpet nede?

James Fallows skriver om betydningen av bildene av far og sønn i Atlantic Monthly:

Through repetition they have become as familiar and significant to Arab and Islamic viewers as photographs of bombed-out Hiroshima are to the people of Japan—or as footage of the crumbling World Trade Center is to Americans. Several Arab countries have issued postage stamps carrying a picture of the terrified boy. One of Baghdad’s 2_kommentar streets was renamed The Martyr Mohammed Aldura Street. Morocco has an al-Dura Park. In one of the messages Osama bin Laden released after the September 11 attacks and the subsequent U.S. invasion of Afghanistan, he began a list of indictments against «American arrogance and Israeli violence» by saying, «In the epitome of his arrogance and the peak of his media campaign in which he boasts of ‘enduring freedom,’ Bush must not forget the image of Mohammed al-Dura and his fellow Muslims in Palestine and Iraq. If he has forgotten, then we will not forget, God willing.»

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂