Kommentar

Man må våge å se terrorhandlingene i sammenheng. Det nytter ikke å være selektiv. Bortforklare de som ikke passer inn, og forstå andre, skriver direktøren for Tv-kanalen Al-Arabiya.

Abd Al-Rahman Al-Rashed har tidligere utmerket seg med sin klare tale om terrorisme og muslimer/islam. Nå gjør han det igjen en artikkel i London-avsen, Al-Sharq Al-Awsat, som han også har vært redaktør for.

Norske medier unngår å se terroren i Pakistan, Midtøsten og Nord-Afrika i sammenheng. Da ville mønsteret bli helt tydelig og problemet størrelse likeså: det er lettere å vekke harme over alt israelerne finner på i Gaza. Men når det fører til at terrorangrepene i Sinai rapporteres som et jordskjelv, er noe alvorlig galt.

Jeg har ofte tenkt på at i disse digitale tider vil det som skrives og sies lett kunne etterprøves av studenter og forskere. Det vil som oftest være om noen år, når ettertiden sitter med fasit. Tenker aldri de som lager innslagene på at de må anstrenge seg for å yte det maksimale, hvis de skal bli «tilgitt» av ettertiden?

Direktør Abh Al-Rahman Al-Rashed har terroren nærmere på livet. Er det forklaringen?

«One cannot understand the nature of the attack in Taba, Egypt, unless we put it in the broader context. That same week the world map was drenched with blood: the bombing [in Taba] was preceded a few hours earlier by an explosion in the French capital. The explosion hit the embassy of Indonesia, the Islamic nation with the largest [Muslim] population, and as a result there were many victims. Two bombings occurred in Pakistan – in the first, an extremist blew up a mosque full of Shiites while they were praying, and a few days later another extremist attacked a group of Sunnis in response. In both bombings many innocent people were killed. In the center of the Algerian capital the militant Salafi group [i.e. Al-Jama’a Al-Salafiyya Li-Al-Da’wah Wa-Al-Qital] carried out an attack. During the exchange of fire, which lasted two hours, two people were killed and eight were wounded. Add to this the long list of cars containing suicide bombers, which led to the deaths of hundreds of Iraqis. [The car bombings] recurred in a number of towns [in Iraq], and such news items have become commonplace.

Det uhyggelige er at det nå finnes et antall mennesker som forsøker å stifte krig, ikke bare mellom islam og Vesten, men også mellom shiaer og sunnier. Det gjelder Pakistan, Irak og også Saudi-Arabia.

Problemet er at de meningsbærende sjikt i den arabiske verden ikke føler ansvaret for å stanse terroren. De har en selektiv holdning til den: det avhenger av hvor den utspiller seg. I Irak er det ok. Skjer det i hjemlandet forsøker de bagatellisere den. De har ikke forstått alvoret, skriver direktøren.

«It is inconceivable for us to justify one terrorist bombing while denouncing another. [The terror attacks] are interconnected ideologically, if not by the affiliation of their perpetrators. A solution solely concerned with security can never succeed in bringing terrorism to a halt. This sheds light once again on [the position of] the Arab intellectuals, who not only are silent but even justify terror, for they in reality supply terrorism with what it most needs – propaganda and legitimacy. Therefore they are embarrassed when [such an] incident takes place on their own land and they hasten to make distinctions and clarifications.

MEMRI: