Kommentar

Som forventet avgjorde FNs internasjonale domstol i Haag i dag at Israels antiterrorgjerde er ulovlig. Og som forventet stemte den amerikanske dommeren mot kjennelsen, som ble vedtatt med 14 av 15 stemmer. Den amerikanske regjeringen mener, som den israelske regjeringen, at Haag-domstolen ikke har myndighet til å behandle dette problemet. Den israelske regjeringen retter seg etter hva israelsk høyesterett har vedtatt i denne sammenheng, og har ingen forpliktelser til å følge Haag-domstolens vedtak. Det er vel også lite trolig at den israelske regjeringen vedtar å rive et gjerde som har ført til at det ikke har vært utført en eneste terrorhandling innenfor den grønnelinjen det siste halve året – unntaket er raketter avfyrt mot Sderot for et par uker siden.

Avgjørelsen har ingen bindende kraft (hvilket naturligvis har gått de aller fleste norske kommentatorer hus forbi), og behandlingen av problemene rundt gjerdet sendes nå tilbake til FN.

Haaretz har en samleside viet gjerdet her.

Det finnes mange liknende gjerder her i verden. Når skal FN behandle problemene de forårsaker? På samme måte som i forholdet mellom Israel og Vestbredden, ble gjerdene på Kypros og langs grensen mellom USA og Mexico bygget uten at det forelå noen fredsavtale eller internasjonalt godkjent grense mellom de aktuelle statene.

Det faktum at de palestinske områdene ikke utgjør noen egen stat, gjør de juridiske aspektene ved byggingen av gjerdet usedvanlig kompliserte. Et liknende tilfelle finner vi i Kashmir, som heller ikke utgjør noen egen statsdannelse, men er et område både India og Pakistan gjør krav på. Sikkerhetsgjerdet gjennom deler av Kashmir blir positivt omtalt i denne artikkelen fra The New York Times.