Det er forsvunnet et halvt tonn blandingsgjødsel fra et lager i Normandie. Fransk politi er alarmert. Det samme er verdens største gjødselprodusent, det Hydro-utskilte selskapet Yara International.

Det er ikke første gang gjødsel settes i forbindelse med terroranslag. Så sent som i slutten av mars fant britisk politi 500 kilo gjødsel under en razzia i London. Oklahoma-bomben i 1995 var laget av ammoniumnitrat. Den første bomben mot World Trade Center, i 1993, var laget av et annet gjødselprodukt, urea.

-Jada, vi er fullt klar over tyveriet i Honfleur. Vi har god kontakt med våre selskaper i Frankrike og franske aviser skrev om saken, sier ansvarlig for produktsikkerhet i Yara International, Tore Jenssen, til document.no.

Etter 11. september 2001 har det vært økt årvåkenhet mot terror i Europa, og dette er blitt forsterket etter Madrid-bombene 11. mars i år. To bomber som nylig ble funnet langs franske toglinjer var laget av ammoniumnitrat. En gruppe som kaller seg AZF sa de hadde lagt dem ut. AZF er navnet på et selskap som produserer ammoniumnitrat. En av dets fabrikker eksploderte i september 2001. 30 mennesker omkom.

Sprengstoff i gruver

Det er ikke rart ammoniumnitrat er ettertraktet blant terrorister. Det brukes nemlig som sprengstoff i gruveindustrien.

-Det er to typer ammoniumsnitrat. Den tekniske blandes ut med olje i gruvene og brukes som sprengstoff. Det er meget streng kontroll på forsendelse og mottak. Varene går gjennom et lukket nett, sier Jenssen.

-Den andre typen er gjødsel. Den lages mye hardere og må gjennom en detonasjonstest. Men også den kan brukes til sprengstoff slik vi i disse tider har sett eksempler på hvis man absolutt ønsker det, sier Jenssen. Yara treffer derfor sine forholdsregler for at ikke gjødsel skal falle i gale hender.

EU-regler

EU har et eget direktiv for ammoniumnitrat-gjødsel med høyt nitrogeninnhold. Det settes strenge krav til sikkerheten innebygget i selve produktet og til hvordan det skal lagres.

– For eksempel i Storbritannia, som i stor grad bruker slik gjødsel, får hver bonde praktiske råd om trygg lagring og håndtering av gjødsel og de har fått ti regler for hvordan man skal sikre seg mot tyveri, sier Jenssen.

-Har norske bønder fått samme råd?
-Delvis. De får informasjon om sikkerhet, helse og tiltak i tilfelle brann, men det er ikke nødvendig å gå så langt som i Storbritannia, fordi norske bønder i veldig liten grad anvender ammoniumnitrat-gjødsel med så høyt nitrogeninnhold, svarer Jenssen.

Svakheter

Gjødsla som ble borte i Honfleur var importert fra Russland, en type kalt 32-5. Franske, spanske og britiske myndigheter har klaget over at det importeres gjødsel som det ikke er god nok kontroll på. Franske aviser har vært opptatt av at havnene i EU er fritatt fra regelverket om lagring av produkter.

-Seveso-direktivet, som kom istand etter dioksin-ulykken i Nord-Italia, bestemmer hvor industri kan plasseres i forhold til bebyggelse, og omfatter lagring av farlige stoffer. Men det er gjort unntak for militæranlegg og havner, forklarer Jenssen.

Her ligger en svakhet som franske aviser har vært opptatt av.
-Det hevdes at kvaliteten på gjødsel som er importert fra Øst-Europa ikke blir like godt kontrollert som den som lages i EU og at lagervolumene i havnene overstiger det som er tillatt «på land». Men dette kan endre seg når det nye FN-direktivet om sikring av skip og havner trer i kraft 1. juli, sier han.

-I Europa har vi et godt samarbeid med de andre produsentene for å sikre at produktene blir forsvarlig og godt håndert helt fram til sluttbruker. Vi har laget et program sammen, Product Stewardship – eller Produkt Ansvarlighet på norsk – hvor vi pålegger oss selv en stor grad av selvjustis. Vi har arbeidet med Det Norske Veritas for å sørge for at programmet setter de krav som er nødvendige, og vi vil bruke Veritas for å kvalitetsikre at vi gjør det vi sier at vi skal gjøre, avslutter sjefen for produktsikkerhet. (document.no/hans rustad)

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.