Mette Frederiksen forklarte seg torsdag for minkkommisjonen som gransker beslutningsprosessen da all mink ble besluttet avlivet 3. november i fjor. Det var ikke lovhjemmel for å avlive all mink og spørsmålet er om regjeringen visste hva den gjorde. Objektivt har den ansvaret uansett. Men visste den det var ulovlig og visste statsministeren det?

Mette Frederiksen har hatt meget høy sigarføring siden saken ble henvist til en kommisjon som skal vurdere riksrett. Kommisjonen har måttet vente månedsvis på svar. Saken tilspisset seg da det kom frem at statsministerens kontor i juli innførte automatisk sletting av alle sms’er etter 30 dager. Dette er i strid med lov som krever journalføring av all korrespondanse. Mette F. skyldte på tekniske forhold hun ikke hadde herredømme over. Sms’ene kunne gjenopprettes, trodde man. Men det har vist seg umulig.

Mette F. ble populær for sin handlekraft under første del av pandemien, men nu halter det og især håndteringen av minksaken har bidratt til det.

Mette F. vil ikke svare på pressens spørsmål. Hun har heller lagt skylden på andre ministre og tjenestemenn. Næringsminister Mogens Jensen måtte ta sin hatt og gå. Det tar seg dårlig ut.

Hun fortsatte langs samme linje under utspørringen torsdag, og forholdt seg kun juridisk til spørsmålet om ansvar. Danske kommentatorer er ikke nådige: Hun svikter sitt politiske ansvar.

Jyllands-Posten har bedt professor i forvaltningsret ved Syddansk Universitet Frederik Waage om at forholde sig til Mette Frederiksens udsagn, og i hans optik flygter hun fra sit eget politiske ansvar for miseren:

»Vi ved fra forløbet, at Fødevareministeriet blev kørt ud på et sidespor i planlægningen af beslutningen. Alligevel skal Mogens Jensen sidde tilbage med aben. Hun ønsker at fastholde, at det er hans ansvar, og holde ham ud i strakt arm. Det er meget muligt, hun ikke kan bebrejdes kendskab til den manglende hjemmel. Men overordnet set er det ansvarsforflygtigelse.«

Samme vurdering leverer Jørgen Grønnegård Christensen, professor emeritus ved Institut for Statskundskab på Aarhus Universitet, i Weekendavisen:

»Det er tydeligt, at statsministeren forsøger at gøre sagen til formel jura. Hun efterlader ansvaret hos sine fagministre. Men det er hende, der sidder for bordenden, når de afgørende beslutninger træffes. Dermed er hun den, der konkluderer, og dermed følger der også politisk ansvar.«

Man kan forundres over at en så dreven politiker som Mette Frederiksen kaster andre under bussen. Men det å ta ansvar synes å sitte langt inne hos dagens politikere. De må tas i noe kriminelt før de kryper til korset. Men det kan minkavlivingen ha vært. Da spøker en riksrettssak i bakgrunnen.

I Danmark er Trump blitt et skjellsord i den politiske debatten og Mettes støttespillere velger å fremstille kritikerne som trumpister.

Hennes arbeidsminister Peter Hummelgård bruker så store ord at de eksploderer i ansiktet på ham:

Spørmålet er om ikke tiden har løpt fra dette forsøket på å sverte kritikere med Trump.kortet. Betyr det at Mette F. er Hillary? Assosiasjonen gir seg selv. Men da går Mette F.s tilhengere i en felle. Hillary har ikke en god klang.

Men journalistene er så røde at de ikke har fått det med seg. Selv kommentator i Berlingske, Bent Winther, tror at plakaten med Lock her up var selvmål.

»Selvom det sikkert har været ubehageligt at skulle løbe spidsrod igennem den ophidsede mængde, så var demonstrationen en helt uventet gave til Mette Frederiksen.

I den kommende tid vil hendes ministre og socialdemokratiske ordførere med større troværdighed og gennemslagskraft kunne fremføre det argument, at regeringen er oppe imod en Trump-agtig kampagne, der minder om den, som Hillary Clinton var udsat for ved præsidentvalget i 2016.«

 

Ud på aftenen opdagede hun opslaget fra ministeren – og det gjorde hende dybt frustreret: »Hvor er det bare vanvittigt uklædeligt, det du har gang i«

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.